AAS, instrumentell kjemisk analysemetode for å bestemme grunnstoffer (hovedsakelig metaller). Metoden er basert på at grunnstoffer i fri atomær tilstand absorberer elektromagnetisk stråling ved utvalgte bølgelengder (i UV-synlig område) som er karakteristisk for det enkelte grunnstoffet. Man benytter spesielle strålingskilder (vanligvis hulkatodelamper) som emitterer stråling med den bølgelengde som det enkelte grunnstoffet (analytten) absorberer. For at grunnstoffet skal kunne absorbere strålingen, må kjemiske forbindelser overføres til frie atomer i gassfase. Atomiseringen foregår i en flamme eller i en grafittovn som er plassert i strålingsveien i et spektrofotometer.

I flamme-AASføres prøveløsningen inn i flammen via en forstøver som danner en fin aerosol av løsningen. I grafittovn-AAS (tidligere også kalt flammeløs atomabsorpsjon) legges en liten prøvemengde inn i et grafittrør som varmes opp elektrisk, og frie atomer i gassfase blir dannet. Flamme- og grafittovn-AAS er spesifikke og følsomme analyseteknikker som hovedsakelig benyttes for å bestemme spormetaller i forskjellige typer av prøvematerialer.

De kvantitative bestemmelsene er basert på Beers lov. Man kan bestemme nærmere 70 forskjellige metaller, men vanligvis ett av gangen siden hvert grunnstoff normalt trenger en egen strålingskilde. Ved behov for å bestemme mange grunnstoffer i samme prøve benytter man fortrinnsvis en multigrunnstoffteknikk som ICP-AES eller ICP-MS (se ICP).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.