Asylbarnsaken, politisk stridsspørsmål om behandlingen av barn under 18 år som hadde bodd flere år i Norge uten oppholdstillatelse. Dette er barn i familier som har fått avslag på asylsøknad, men som ennå ikke er sendt ut av landet. Barna det gjelder omtales ofte som "lengeværende asylbarn". Spørsmålet om disse barna og familiene skal tvangsreturneres, har vært et sentralt tema i norsk asylpolitikk i en årrekke. 

De to første årene etter at regjeringen Solberg overtok ble denne gruppen asylbarn årsak til betydelige samarbeidsproblemer mellom regjeringen og støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre.

Mens Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering (2005-13) prioriterte tvangsretur av lengeværende asylbarn, ble regjeringen Solberg og de to støttepartiene høsten 2013 enig om motsatt praksis. Politiet skulle ikke lenger prioritere uttransport av familier med barn som hadde vokst opp og bodd i Norge i flere år. 

Gjennom asylavtalen av 28. februar 2014 mellom regjeringen og støttepartiene ble hensynet til asylbarna mer konkretisert. I en ny forskrift til utlendingslovens paragraf 38 ble hensynet til barnas beste vektlagt sterkere enn tidligere. Barnets alder, botid i Norge, forholdet til venner og nærmiljø, helsesituasjonen og foreldrenes mulighet til å gi omsorg ved eventuell retur skulle tillegges særskilt vekt. En forutsetning for å gi barna opphold var at foreldrene oppga riktig identitet.

2. desember 2014 kom det gjennom avisartikler fram at minst 70 lengeværende asylbarn likevel var blitt sendt ut av landet, trass i den politiske avtalen om ikke å prioritere disse ved tvangsretur. Senere viste det seg at i hele 2014 ble 80 lengeværende asylbarn sendt ut mot sin vilje, de fleste i løpet av siste halvår.

I en ny avtale 5. desember 2014 mellom de fire samarbeidspartiene ble det presisert at barn som hadde bodd minst fire og et halvt år i Norge og gått minst ett år på skole skulle ha et særlig vern mot å bli sendt ut av landet. Kravet om at foreldrene oppga korrekt identitet skulle ikke lenger håndheves like strengt som før. På det tidspunktet var det fortsatt 220 asylbarn som hadde bodd minst fire år i Norge, uten lovlig opphold i landet.

Justisminister Anders Anundsen ble i månedene som fulgte utsatt for sterk kritikk både fra regjeringens støttepartier og den øvrige opposisjonen for at så mange asylbarn var blitt sendt ut, stikk i strid med de politiske avtaler som var inngått i flere omganger. Statsråden ble kritisert både for at den politiske overenskomsten ikke hadde nådd fram til Politiets utlendingsenhet (PU) og for at han angivelig hadde feilinformert Stortinget.

Mens kritikken mot justisministeren fortsatte, åpnet regjeringen og de to støttepartiene i en avtale av 8. april 2015 for at de omtalte asylbarna som var returnert kunne få sin sak vurdert på nytt. Det gjaldt barn som var returnert i tidsrommet mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015 (dato for instruks som sikrer at lengeværende barn får ny vurdering). Anmodningen om å få omgjort avgjørelsen måtte fremmes fra utlandet. Ifølge avtalen skulle Utlendingsnemnda (UNE) sammen med frivillige organisasjoner kontakte de aktuelle familier.

Selv med den nye returavtalen i boks ville ikke kritikken mot Anders Anundsen gi seg. Uavhengig av 8. aprilavtalen var KrF og Venstre langt på vei enig med de øvrige opposisjonspartiene om at justisministeren hadde vært for passiv i å iverksette tidligere avtaler om å verne de lengeværende asylbarna. En samlet opposisjon mente dessuten at statsråden hadde gitt mangelfull og ved flere anledninger feil informasjon til Stortinget om asylbarna.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmet mistillitsforslag mot Anders Anundsen. Ved avstemningen i Stortinget 18. mai 2015 ble det ikke flertall for forslaget, men KrF, Venstre og Miljøpartiet De Grønne stemte for et såkalt daddelforslag, som er litt mildere enn et mistillitsforslag. I daddelforslaget, som fikk flertall, het det at det var "sterkt kritikkverdig" at statsråden ikke hadde gitt dekkende informasjon til Stortinget, og at ikke den vedtatte politikkendringen var blitt fulgt opp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.