Å avskaffe fattigdom var en av de store politiske og sosiale utfordringene på slutten av 1800-tallet. De som sto lavest i hierarkiet i bybefolkningen, hadde færrest ressurser til å skjule sin fattigdom. Fattigdommen ble synlig fordi fattigdommen var rammen om mange bymenneskers liv, preget av mangel på mat og klær, trangboddhet, sykdom eller andre former for store utfordringer i hverdagen.
Gata ble stedet tiggere, husløse, syke eller andre måtte ty til i mangel av noe annet. Det var derfor ikke uvanlig at utsatte grupper i befolkningen, i en eller annen fase av livet, i kortere eller lengre tid, måtte leve på gata. Slik ble fattigdom, sykdom og tigging eksponert.
Det ble en utbredt oppfatning at barn kunne forfalle til umoral i samvær med tiggere. Tigging ble derfor av flere grunner sett på som et problem, og gata ble en sone for umoral som ungene burde holdes vekk fra. Asylforkjemperne ville både bekjempe tiggingen og beskytte barna mot personer som kunne virke truende.
Tidligere hadde barn oppholdt seg på gata. Nyttig arbeid ble utført av barn både i husholdningen og på gata, som å gå ærend, passe barn eller utføre småreparasjoner. Problemet var at gata brakte så mye annet med seg. Med det nye tiltaket, barneasyl, ville byens ledende borgere skape en ny ramme for barns liv. Barneasylet skulle være et sted hvor barn kunne kontrolleres på nye måter, og samtidig være et tilfluktssted.
For å unngå framtidig fattigdom og tigging var det viktig at barna ble aktivisert på dagtid. Aktiviteter for fattige barn var et annet viktig utgangspunkt for oppretting av barneasyl. Fattige var i en utsatt posisjon, og særlig foreldreløse barn eller barn som foreldrene ikke var i stand til å forsørge selv. For barn i den fattige delen av befolkningen var det mest aktuelt med praktisk kunnskap.
Barneasylene var derfor voksenstyrte institusjoner som var planlagt og utformet for en bestemt gruppe fattige barn, med bestemte praktiske aktiviteter. I asylene fikk barn en innføring i den livsformen som ventet dem som voksne, i arbeidets mentalitet. Det vil si en mentalitet som var både klasse-, tid- og stedbunden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.