Krepsen

Framstilling av stjernetegnet Krepsen

Av /Wellcome Collection.
Lisens: CC BY 2.0
/Wellcome Collection.
Lisens: CC BY 2.0
Horoskop

Det personlige horoskopet til sultanen Iskandar som hadde makten i Shiraz fra 1409–1414

Wellcome Collection.
Lisens: CC BY 2.0

Dyrekretsen på klokketårnet ved Markusplassen i Venezia

Faksimile

Et eksempel på astrologi i vestlig kultur er horoskoper som på grunnlag av stjernetegn mener å kunne forutse hva som skal skje den kommende uken eller måneden. Denne typen horoskop utgis noen ganger av for eksempel ukeblader og tabloide aviser

Faksimile
Av .

Astrologi er læren om forestilte forbindelser mellom himmellegemene og Jorden. I snevrere forstand er det vanlig å definere astrologi som kunsten å spå om fremtidige hendelser og skjebner ut fra stjernenes stilling.

Faktaboks

Uttale
astrologˈi
Etymologi
av gresk aster ‘stjerne’ og -logi

Astrologien regnes blant de eldste og mest utbredte av alle menneskelige aktiviteter. Både i oldtidens Egypt, Mesopotamia, India, Kina og Mexico ble det lagt stor vekt på stjernetyding.

Til tross for at moderne vitenskap avviser astrologiens grunnsetninger, tror millioner av mennesker fortsatt på astrologi i en eller annen form. Særlig i land der hinduismen og buddhismen er de dominerende religionene, er astrologien svært viktig.

I Vesten har interessen for astrologi blomstret litt opp igjen, ikke bare som middel til å spå om fremtiden, men også som redskap i rådgivning og alternativ terapi. New age og alternativbevegelsen tolker astrologiens gjenoppblomstring som et tegn på en generell oppvåkning og høyning av bevissthetsnivået i samfunnet. Ifølge astrologien har menneskene gått inn i Vannmannens tidsalder – en tidsalder som skal være preget av syntese og helhet.

Grunntanke

Som i alkymi og andre okkulte systemer er astrologiens grunntanke at hele universet utgjør en helhet hvor alle enkeltdelene virker inn på hverandre. Derfor korresponderer også makrokosmos (stjerner og planeter, hele tilværelsen) med mikrokosmos (mennesket). Å kartlegge og nyttiggjøre seg slike (målbare som ikke-målbare) korrespondanser både var og er et hovedanliggende innenfor astrologien.

Astrologer tolker disse antatte påvirkningene fra himmellegemene med utgangspunkt i et horoskop som viser deres posisjon på et gitt tidspunkt og ut fra et bestemt ståsted. Ut fra dette lager de et bilde av menneskers personlighet, talenter, ressurser og muligheter.

Astrologien varierer i form. For noen er den en strengt deterministisk filosofi, mens den for andre er en form for psykologi som ser symbolske overensstemmelser mellom universet og mennesket.

Vestlig astrologi

Moderne vestlig astrologi har sitt grunnlag i de prinsippene som ble fastlagt av den egyptiske astronomen Klaudios Ptolemaios 140 evt., og er dermed basert på det antikke, geosentriske verdensbildet. Himmellegemene som er av astrologisk betydning, er Solen, Månen, planetene (minus Jorden) og de rundt 150 synlige stjernene i Dyrekretsen. Stjernene er blitt inndelt i tolv stjernetegn som har fått navn etter Dyrekretsens orientalsk-greske stjernebilder. På norsk heter de Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene.

Solen, Månen og planetene (med unntak av Pluto) beveger seg alltid innenfor Dyrekretsen, og deres posisjoner i Dyrekretsen, og i forhold til hverandre, sies å bestemme naturen på ethvert gitt tidspunkt.

Oppstilling av horoskopet

En astrolog bruker et horoskop som kartlegger himmellegemenes posisjon på et gitt tidspunkt. Et fødselshoroskop viser to sirkler med Jorden eller mennesket i sentrum. Den ene sirkelen består av Dyrekretsens tolv stjernetegn, som representerer Solens bane på himmelen (ekliptikken) i tolv like store felter. Den andre sirkelen består av de tolv husene, som representerer viktige gjøremål i livet.

Oppstillingen av horoskopet går ut på å plassere Solen, Månen og planetene på bestemte steder i de tolv stjernetegnene og i de tolv husene, med utgangspunkt i et bestemt fødested og et bestemt fødselsøyeblikk.

For å bestemme personens stjernetegn har Solen avgjørende betydning. På grunn av Jordens omdreining omkring solen ser det fra Jorden ut som om Solen alltid går inn i Værens tegn ved vårjevndøgn og deretter gjennomløper alle stjernetegnene i Dyrekretsen i løpet av ett år. Det stjernebildet som solen står opp i på en persons fødselsdag, sett fra det stedet på jorden hvor fødselen skjer, er denne personens stjernetegn. Står solen opp i Jomfruen, er man altså jomfru. Hvert stjernetegn representerer bestemte karakteregenskaper og er assosiert med en temperamentstype, et element, en herskerplanet og et kjønn.

Deretter må de tolv husene stilles opp riktig. Dette gjøres med utgangspunkt i ascendanten eller det oppstigende tegnet – det vil si det matematiske punktet på ekliptikken som kommer til syne over den østlige horisonten i fødselsøyeblikket. Med utgangspunkt i ascendanten er det nå mulig å finne det punktet på ekliptikken som står i zenit – det vil si høyest på himmelen. Dette punktet kalles medium coeli (M.C, «himmelens midtpunkt»). Ved hjelp av disse to punktene kan astrologen nå inndele Dyrekretsen i de tolv husene:

  1. liv
  2. lykke og rikdom
  3. slekt
  4. hjem
  5. barn
  6. helse
  7. ekteskap
  8. død
  9. intellekt
  10. ambisjoner
  11. vennskap
  12. fiendskap

Når Solen, Månen og planetene på denne måten er blitt plassert på bestemte steder i de tolv stjernetegnene og de tolv husene, gjenstår det å ta aspektene i betraktning, altså hvordan planetene står i forhold til hverandre. Aspektene avgjør planetenes innbyrdes innflytelse.

På grunnlag av det oppstilte horoskopet hevder astrologen å kunne avsløre personens egenskaper og muligheter. Fortolkningen skjer ut fra overordnede prinsipper: Viktigst er stjernetegnet og ascendantens tegn, deretter følger posisjonen til Solen, Månen og planetene i de tolv husene. Disse har forskjellige effekter avhengig av i hvilket stjernetegn de befinner seg i på fødselstidspunktet. For eksempel skal Mars i Skorpionen stimulere til vold og følsomhet, mens Mars i Vekten skal fremkalle en evne til å samarbeide. I tillegg til den direkte innflytelsen av en viss planet når det står i et visst tegn og i et visst hus, får man forsterkninger og svekkelser av effektene om vinkelen mellom to planeter danner aspekter. Kombinasjonsmulighetene synes uendelige, og det kreves erfaring å se og forstå betydningene av alle de opplysningene som ligger gjemt i horoskopet.

Kritikk

Astrologien er til alle tider blitt kritisert for å etablere sammenhenger mellom makrokosmos og mikrokosmos, mellom horoskop og individ, som ikke kan påvises.

I tillegg har ulike problemer ved astrologien blitt trukket frem. På Klaudios Ptolemaios' tid regnet man med sju planeter: Foruten Solen og Månen hadde man kun kjennskap til Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. Da planetene Uranus (1781), Neptun (1846) og Pluto (1930) ble oppdaget, ble de inkorporert i det astrologiske systemet, men ifølge astronomien finnes det mange lignende himmellegemer utenfor Plutos bane.

Et annet problem som blir påpekt, er den diskrepansen som er oppstått mellom stjernetegnene og stjernebildene i Dyrekretsen. For rundt 2000 år siden sto Solen i samme stjernebilde som det tilhørende stjernetegnet, men på grunn av presesjonen, det vil si den langsomme endringen i jordaksens retning, er denne sammenhengen mellom stjernetegn og stjernebilde helt forsvunnet. I dag ligger Værens tegn i Fiskenes stjernebilde.

Et tredje problem oppstår i områdene sør for den sørlige polarsirkelen og nord for den nordlige polarsirkelen. Her er det midnattssol eller vintermørke, og deler av Dyrekretsen er aldri eller alltid på himmelen og kan derfor ikke stå opp i øst. Dette innebærer at de heller aldri kan bli ascendanter i et horoskop, hvilket igjen betyr at det finnes mennesker med visse typer egenskaper og skjebner som ifølge astrologien ikke kan bli født for eksempel nord for polarsirkelen.

De tolv stjernetegnene

Tabellen viser hvilke karaktertrekk, kjønn, temperament, element og herskerplanet hvert av de tolv stjernetegnene ifølge astrologiske forestillinger skal representere.

Stjernetegn Tidsrom Karakter Kjønn Temperament: element Herskerplanet: nøkkelord
Væren 21. mars – 20. april ledende mannlig kolerisk: ild Mars: vilje, energi
Tyren 21. april – 21. mai fast kvinnelig melankolsk: jord Venus: fasthet, verdier
Tvillingene 22. mai – 21. juni bevegelig mannlig munter: luft Merkur: allsidig, kommunikasjon
Krepsen 22. juni – 22. juli ledende kvinnelig flegmatisk: vann Månen: mottakelighet, følsomhet
Løven 23. juli – 23. august fast mannlig kolerisk: ild Solen: kreativitet, autoritet
Jomfruen 24. august – 23. september bevegelig kvinnelig melankolsk: jord Merkur: systematisering, analyse
Vekten 24. september – 23. oktober ledende mannlig munter: luft Venus: harmoni, kontakt
Skorpionen 24. oktober – 22. november fast kvinnelig flegmatisk: vann Pluto–Mars: selvoppholdelse, lidenskap
Skytten 23. november – 21. desember bevegelig mannlig kolerisk: ild Jupiter: ekspansjon, visjon
Steinbukken 22. desember – 20. januar ledende kvinnelig melankolsk: jord Saturn: ambisjon, konsentrasjon
Vannmannen 21. januar – 18. februar fast mannlig munter: luft Uranus–Saturn: originalitet, uavhengighet
Fiskene 19. februar – 20. mars bevegelig kvinnelig flegmatisk: vann Neptun–Jupiter: intuisjon, universalitet

Kinesisk astrologi

Av grunnleggende betydning for den kinesiske astrologien er den sykliske tidsregningen og forestillingen om at historien gjentar seg i gjenkjennelige mønstre. Den kinesiske kalenderen er en månekalender – det vil si at den bygger på Månens bevegelser i forhold til Jorden. Tiden måles i måneår som omfatter tolv avsnitt på 30 dager hver. Hvert tolvte år har 13 måneder. Nyttårsdagen følger månefasene, skuddmåneden og årstidene og faller en gang i januar eller februar.

Tidsregningen opererer dessuten med en syklus på tolv år. Hvert år i denne syklusen knyttes til ett av de tolv dyrebildene i Dyrekretsen: den smarte rotta, den iherdige oksen, den modige tigeren, den stillferdige haren, den sterke dragen, den kloke slangen, den elegante hesten, den artistiske geita, den intelligente apen, den fargerike hanen, den lojale hunden og den heldige grisen.

Ifølge den kinesiske astrologien blir året, og alt som skjer i løpet av dette året, preget av sitt respektive dyrebilde. Dyrebildene skal også ha dyp innflytelse på menneskene: De som blir født i rottas år, får tildelt rotte-egenskaper (kraft, motstandsevne, grådighet og så videre), de som blir født i oksens år, får okse-egenskaper (arbeidsomhet, standhaftighet, trangsynthet og så videre). Hvert dyr representerer både gode og dårlige egenskaper, men det er opp til en selv å gjøre det beste ut av det.

Videre deles døgnet inn i tolv dobbelttimer som også er underordnet dyrebildene (se tabell). I kinesisk astrologi er det derfor av betydning å sammenligne dyret for ens fødselsår med dyret for fødselstimen. Er man født i august 1963, har man haren som årshersker, og er man født om formiddagen kl. 11.00, har man hesten som hersker i fødselstimen. Som person er man da en blanding av hare og hest. Ikke bare året og døgnet, men også hver måned, time og minutt inndeles etter samme mønster.

I tillegg til dyrebildene har de fem elementene jord (ettermiddag, sensommer, fruktbarhet), tre (morgen, vår, skapende kraft), metall (kveld, høst, besluttsomhet), ild (middag, sommer, klarsynthet) og vann (natt, vinter, selvbeherskelse) betydning for utarbeidelsen av et kinesisk horoskop. Elementene symboliserer energier og psykologiske krefter som alle er virksomme innenfor hvert av de tolv dyretegnene; de forsterker eller forandrer de egenskapene som hvert dyretegn representerer.

Det kinesiske horoskopet forteller om den enkeltes muligheter, følelser og helsemessige og psykiske struktur. Det avslører også om mennesker som er født i et visst dyretegn, kan leve i harmoni med andre fra et annet dyretegn. Slangen og haren skal etter sigende være et overordentlig lykkelig par. Rotta og oksen kan være et ideelt par, mens oksen og tigeren alltid vil ligge i slagsmål.

Historie

Den kinesiske astrologien er mest sannsynlig av indisk opphav. I Kina skal den første astrologiske syklusen ha blitt innført rundt 2600 år fvt. da Huangdi (den gule keiser) regjerte. Fra Kina bredte den kinesiske astrologien seg med tiden ut over hele Asia.

Dyrebildene skal ifølge en legende ha blitt til på følgende vis: Buddha innkalte en dag alle skapelsens dyr til en konkurranse som gikk ut på å svømme over den himmelske elv. Bare tolv dyr møtte opp, og Buddha belønnet dem med å tildele dem hvert sitt tolvte år som de skulle herske over tiden og skjebnen i.

Kinesisk tidstabell

Rotta 1912 1924 1936 1948 1960 1972 1984 1996 2008
Oksen 1913 1925 1937 1949 1961 1973 1985 1997 2009
Tigeren 1914 1926 1938 1950 1962 1974 1986 1998 2010
Haren 1915 1927 1939 1951 1963 1975 1987 1999 2011
Dragen 1916 1928 1940 1952 1964 1976 1988 2000 2012
Slangen 1917 1929 1941 1953 1965 1977 1989 2001 2013
Hesten 1918 1930 1942 1954 1966 1978 1990 2002 2014
Geita 1919 1931 1943 1955 1967 1979 1991 2003 2015
Apen 1920 1932 1944 1956 1968 1980 1992 2004 2016
Hanen 1921 1933 1945 1957 1969 1981 1993 2005 2017
Hunden 1922 1934 1946 1958 1970 1982 1994 2006 2018
Grisen 1923 1935 1947 1959 1971 1983 1995 2007 2019

Tidstabellen viser hvilket dyrebilde de ulike årene knyttes til. Tabellen er forenklet og viser bare år, ikke når året nøyaktig begynner. Nyttårsdagen følger månefasene, skuddmåneden og årstidene og faller en gang i januar eller februar.

Kinesisk tidstabell

Hvert dyretegn hersker over hver sin dobbelttime

Dyr Tidsrom
Rotta 23–00.59
Oksen 01–02.59
Tigeren 03–04.59
Haren 05–06.59
Dragen 07–08.59
Slangen 09–10.59
Hesten 11–12.59
Geita 13–14.59
Apen 15–16.59
Hanen 17–18.59
Hunden 19–20.59
Grisen 21–22.59

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Beck, Thomas: Astrologisk leksikon, 1993

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg