Assasiner, nedsettende betegnelse på en gren innenfor den islamske, sjiittiske ismailittersekten. Assasinene fører sin historie tilbake til stridigheter i 1094 om hvem som var den rettmessige etterfølger etter ismailittenes avdøde imam. Tilhengerne av den døde imamens eldste sønn, Nizar, sluttet seg sammen i grupper i Syria og Iran. Som en følge av teologiske og ideologiske motsetninger med sunnittene, ble sekten forfulgt militært. En opptrapping av forfølgelsene førte til en konsolidering av de løst organiserte gruppene og opprettelsen av en egen nizarittisk ismailittisk stat som kontrollerte en rekke festningsanlegg i Syria og Iran. Mongolenes ekspansjon førte til at de mistet sin makt etter 1250. På 1500-tallet dukket de opp igjen og ekspanderte til India og det sentrale Asia. På 1800- og 1900-tallet har de nizarittiske ismailitter hatt en ny oppblomstring og finnes nå i en rekke land i Asia, Afrika og Midtøsten.

Den nedsettende termen «assasiner» stammer fra det arabiske ordet hasjasjun, som betyr 'brukere av hasjisj' (cannabis). Opprinnelig ble betegnelsen brukt av bevegelsens motstandere for å sverte dem. Senere gikk den inn i flere europeiske språk (assassin, assassino, asesino) som en betegnelse på en (snik-)morder. Termen ble brakt til Europa av deltagere i korstogene. De ville og grunnløse rykter disse kunne bringe om den morderiske «assasiner-ordenen», gav grobunn for en omfattende og seiglivet legendedannelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.