Ask. Tre, blad og frukt av vanlig ask, Fraxinus excelsior.

KF/Linden Artists. begrenset

Ask, planteslekt i oljetrefamilien, trær med motsatte blad, små blomster og vinget nøttfrukt. 65 arter, derav 20 som bare finnes i Nord-Amerika. Vanlig ask, F. excelsior, er et hurtigvoksende, lyskrevende tre som kan bli opptil 25 meter høyt og nå betydelige stammedimensjoner. Knoppene er runde, svarte; de yngste grenene er grove og bueformet oppstigende. Bladene kommer sent og faller tidlig av om høsten. Blomstene er svart-fiolette, uten blomsterdekke og sitter i klaser eller topper, de er én- eller tvekjønnete med 2 pollenbærere og 1 pollenvei med et tofliket arr. Blomstrer på bar kvist om våren. Vokser i god moldjord, hos oss i lavlandet nord til Trøndelag. Flere avvikende former plantes som prydtrær, for eksempel hengeask og enbladask. I parker plantes manna-ask, F. ornus, som stammer fra Sør-Europa. Den har hvite, velluktende blomster i opprette dusker. Av treet tappes en søt saft som gir «manna» (jamfør den bibelske manna) når den størkner.

Folketro. I eldre tid var det mange steder vanlig å ta varsler av asken om våren. Hvis asken ble svært tidlig grønn, ville sommeren bli kort. En populær værprofeti for sommeren lød: «Ask før eik gir bleik, eik før ask gir plask». Samme mening finnes for øvrig uttrykt i flere variasjoner.

Folketroen på asketreets helbredende virkninger mot sykdommer har til alle tider vært sterk. Så sent som i 1970-årene ble askavkok (askeved og -blad utkokt i vann) forsøkt som middel mot blant annet kreft, uten at det beviselig hadde noen virkning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.