As,fra Classical Numismatic Group auksjon
As, slått under Trajan i år 106. Reversen viser Trajan som spidder Dacia, og er preget for å markere hans erobring av Dacia (i dagens Romania). As'ens store blankett var godt egnet for propaganda.
As,fra Classical Numismatic Group auksjon
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Aes, eller as, var en romersk bronsemynt. Den fungerte som grunnominal i det første romerske myntsystemet.

Faktaboks

Uttale
es
Også kjent som

as

As kunne deles i tolv uncia. Da romerne rundt år 211 fvt. innførte denaren i sølv, tilsvarte denne ti as. Rundt år 141 fvt. ble verdien av as redusert, slik at det gikk 16 as på en denar.

Bortsett fra en kort periode (48–45 fvt.) under Julius Cæsar ble det ikke slått as mellom 84 fvt. og 18 fvt. Augustus gjennomførte en myntreform i 23 fvt. og etablerte kobbermyntene as, dupondius (to as) og sestertsius (fire as).

Opprinnelig vekt var om lag 273 gram. Dette var trolig en gammelromersk eller italisk pundvekt, libral-as. Vekten ble nedsatt i flere etapper. 90 fvt. ble den fastsatt til 1/24 libral = ½ unse, semuncial-as.

De eldste typen av as (Aes grave) var støpt. Fra om lag 200 fvt. innførtes en ny type as, som var preget (aes signatum). Asens myntbilder, Janus-hodet på forsiden, skipsstavn og verdiangivelse på baksiden, holdt seg gjennom hele republikktiden.

I keisertiden hadde as en vesentlig betydning som regningsmynt. I senere keisertid gikk den også ut av bruk i denne funksjonen.

Forut for den støpte asen ble det brukt bronsebarrer, kalt aes rude (rå, ubearbeidet).

Guillaume Budés avhandling De asse et partibus eijus fra 1514 som er Europas første bok om mynter og numismatikk, oversettes til «Om as'en og dens deler».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg