Ord eller endelse som føyes til et substantiv for å angi det som ubestemt eller bestemt. Den ubestemte artikkelen (en, ei, et) betegner at substantivet ikke er identifisert eller nevnt tidligere (en hest). Den bestemte artikkelen kan være foranstilt (den, det, de) eller etterhengt (hesten) og betegner substantivet som noe allerede kjent eller nevnt. Den kan dels være individualiserende (hesten løper), dels artsbestemmende (hesten er et husdyr). I de fleste språk hvor bestemt artikkel finnes, opptrer den som en foranstilt, pronominal bestemmelse til substantivet (eng. the horse, ty. das Pferd, fr. le cheval). Etterhengt bestemt artikkel forekommer foruten i de nordiske språk bl.a. i albansk, rumensk, bulgarsk og makedonsk. Den bestemte artikkelen er oppstått av demonstrative pronomener, den ubestemte av tallordet én. De fantes ikke i eldre språk og mangler f.eks. i latin, i gresk mangler ubestemt artikkel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. november 2014 skrev Tor-Ivar Krogsæter

Hei. Det du skriver om latin og gresk kan godt presiseres ytterligere. Det stemmer selvfølgelig at klassisk latin ikke hadde noen artikkel, men i middelalderen så de et behov for å kunne uttrykke bestemt form, og tok i bruk ille, illa, illud til dette. I moderne utgivelser, kan dette for eksempel sees i den latinske utgaven av _Hobbiten_, som har fått tittelen _Ille Hobbitus_. Hva gjelder gresk, er ikke kjennskapen min til det god nok til at jeg våger meg på å uttale ting på egen hånd, men kan heller her sitere Anthony Corbeill: «In contrast with so many other features of the Roman grammatical tradition, this preoccupation with the fluidity of grammatical gender seems not to be borrowed from Greek precedents. To begin with, very few instances of ambiguous gender survive in extant archaic and classical Greek texts. The greater stability of gender in ancient Greek can no doubt be partly attributed to that language’s early development of the definite article, a part of speech that provided an unambiguous indication of a noun’s gender in those cases when its morphology might raise doubts (Schwyzer 1966, 2: 28–29).» («Genus quid est?: Roman Scholars on Grammatical Gender and Biological Sex» fra _Transactions of the American Philological Association_, bind 138,
№ 1, våren 2008, ss. 75–105).

Med vennlig hilsen
Tor-Ivar Krogsæter
mastergradsstudent i historie
UiT – Norges arktiske universitet

14. oktober 2015 svarte Kristin Hagemann

Hei. Dersom du ønsker mer informasjon om hvordan gresk eller latin er bygd opp er det nok best å gå direkte til de oppslagsordene som omhandler det. Når det gjelder det som står i denne artikkelen, stemmer det at latin ikke hadde artikler. Det dreier seg da først og fremst om den latinen som ble skrevet i perioden mellom ca.200 f.Kr til ca. 200 e.Kr. Bruken av ille, illa, illud i senere perioder, som du påpeker, er en utvikling i talespråket og dette ordet er det etymologiske opphav til den bestemte artikkelen i de fleste romanske språk: le, la på fransk, el, la på spansk osv. Men eldre og klassisk latin hadde altså ikke artikler. Nyere bruk av det latinske språket som du refererer til dreier seg om et annet fenomen, nemlig moderne bruk av latin. Av praktiske og teoretiske årsaker er det lurt å skille helt mellom språk som er knyttet til noens morsmål og språk som ikke er det. Vennlig hilsen Kristin Hagemann

14. oktober 2015 skrev Tor-Ivar Krogsæter

Hei, og takk for oppklarende svar.
Med den tidsavgrensningen du nevner (200 fvt.–200 evt.) er det naturligvis riktig at ingen artikkel var i bruk. Av Nils Sjöstrands Ny latinsk grammatikk kan man lese (NS § 20, anm., kursivert tekst markert med understrek) at «Pronomenet _ille_ (varav fra. _le_, _la_, _les_) började från omkr. år 500 e. Kr. användas som bestämd artikel. – Räkneordet _unus_ (varav fra. _un_, _une_) användes likaledes först i senlatinet som obestämd artikel.» Det jeg opprinnelig skrev, at artikkelen ble tatt i bruk i løpet av middelalderen var altså ikke riktig; den ble tatt i bruk allerede i senlatinsk tid, altså i etter tidsperioden leksikonartikkelen har i tankene. Det er jo interessant å merke seg at (slik dere forteller) på samme måte som vi på norsk har tatt den ubestemte artikkelen fra tallordet «én», tok de i senlatinsk tid i bruk tallordet «unus» som nettopp den samme artikkelen.

Med dette som bakgrunn har jeg lagt inn et forslag til endring av tekst.

18. mars svarte Kristin Hagemann

Hei igjen,
Og beklager at det har tatt så lang tid å svare deg på dette. Jeg skal oppdatere denne artikkelen i nær fremtid og da skal jeg vurdere om det du nevner kan tas med.
Hilsen
Kristin

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.