Art er den grunnleggende systematiske enheten i biologien. Det latinske navnet for art er: species. 

Det finnes ulike definisjoner av hva en art er. To individer er av samme art om de kan få avkom (barn) med hverandre som igjen kan få egne avkom (barn). Man kan også definere arter gjennom å undersøke genene.  

Det biologiske artsbegrepet er en mye brukt artsdefinisjon: Dette begrepet definerer en art som alle individer som under naturlige forhold kan forplante seg med hverandre og få fertile avkom, samtidig som de ikke kan forplante seg med individer fra andre, tilsvarende grupper. Å få fertile avkom betyr at man får barn som igjen kan få egne barn.

Mennesket og sjimpanse er ulike arter ut i fra det biologiske artsbegrepet ettersom sjimpanser og mennesker ikke kan få fertile avkom med hverandre.

Noen ganger er det biologiske artsbegrepet umulig å bruke. Definisjonen er for eksempel ikke anvendelig på organismer som har ukjønnet formering, eller på fossilt materiale. Organismer deles derfor ofte inn i arter på bakgrunn av morfologiske og genetisk likhet. Ved bruk av slike artsbegreper defineres individer som tilhørende ulike arter om de er mer forskjellige fra hverandre enn hva som antas å være den naturlige variasjonen innen én art.

Til å systematisere artene som eksisterer på jorda benyttes er hierarkisk klassifikasjonssystemet som Carl von Linné innførte på 1700-tallet. I tillegg til å gi en god oversikt over de utallige artene som finnes, søker man å gruppere artene på en slik måte at grupperingen gjenspeiler det evolusjonære slektskapet dem imellom. Systematiseringen av artene er altså ment å gjenspeile den prosessen som ligger bak dannelsen av alle disse artene.

Linné angav artsbetegnelser ved hjelp av to latinske navn, ett for slekten som arten tilhører (skrives med stor forbokstav), og ett eget for arten (med liten forbokstav). Dette navnesystemet kalles den binære nomenklatur. Alle artene i samme slekt har dermed det første navnet felles; for eksempel er det latinske navnet for hegg Prunus padus, mens slåpetorn heter Prunus spinosa.

Artene grupperes på en slik måte at de som er slektskapsmessig nærmest hverandre (og dermed har en del karaktertrekk felles) ordnes i egne slekter. Hele tiden med slektskap som kriterium, ordnes artene i større og større grupper i et hierarkisk system som er ment å gjenspeile evolusjonen. For videre gruppering og gruppebetegnelser, se dyreriket og planteriket.

Mange arter har stor utbredelse, og populasjoner tilhørende samme art vil dermed kunne leve atskilt fra hverandre. Under ulike levevilkår vil de ulike delene av populasjonen derfor kunne bli forskjellige i enkelte egenskaper gjennom evolusjon. Slike delpopulasjoner klassifiseres som underarter (subspecies) eller raser. Hvor mange underarter en art kan deles inn i, avhenger av hvor ulike de forskjellige småpopulasjonene er, samt av systematikerens skjønnsmessige vurdering av ulikhetene.

Innenfor en populasjon vil én eller noen få iøynefallende karakterer ofte variere. Individer med bestemte avvik klassifiseres som varieteter (varietas) eller former (forma). Rødbete heter f.eks. Beta vulgaris subspecies esculenta var. rubra.

De latinske navnene er universelle, og systematiseringen kan benyttes både på nålevende og utdødde arter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.