Ars combinatoria, kunst eller teknikk som gjør det mulig å danne og kombinere komplekse begreper ved å ta utgangspunkt i de enkle (primitive) begreper. Ideen om å utvikle en slik teknikk ble først foreslått av den spanske skolastiker Ramón Llull og ble søkt videreutviklet av Leibniz, bl.a. i verket De arte combinatoria (1666). Ideen var å utvikle en kalkyle eller teknikk som med utgangspunkt i noen få grunnleggende symboler skulle kunne gi riktige svar ikke bare innenfor matematikk og naturvitenskap, men innen alle områder av menneskelig viten, inkludert etikken. Dersom vi hadde et slikt språk ville vi, ifølge Leibniz, dersom det var uenighet, kunne «regne ut» det riktige svaret. Ars combinatoria forutsetter en tilgang til og identifisering av de enkle begrepene, og inngår som et element i forestillingen om et allmenngyldig universal-tegnspråk, se characteristica universalis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.