Ars antiqua, den flerstemmige musikk fra ca. 1150 til ca. 1300, til forskjell fra ars nova i begynnelsen av 1300-tallet. Sentrum for ars antiqua var Notre Dame-skolen i Paris med Leonin og Perotin som de betydeligste komponister. Ars antiqua bygde på eldre, enklere typer flerstemmighet (organum), de viktigste former er conductus og motett. Viktige utviklingstrekk er overgangen fra 2- til 3- og 4-stemmig sats og fra den fleksible rytmikk i gregoriansk sang til nøyaktigere bestemte rytmiske skjemaer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.