Ars antiqua, den flerstemmige musikk fra ca. 1150 til ca. 1300, til forskjell fra ars nova i begynnelsen av 1300-tallet. Sentrum for ars antiqua var Notre Dame-skolen i Paris med Leonin og Perotin som de betydeligste komponister. Ars antiqua bygde på eldre, enklere typer flerstemmighet (organum), de viktigste former er conductus og motett. Viktige utviklingstrekk er overgangen fra 2-, til 3- og 4-stemmig sats og fra den fleksible rytmikk i gregoriansk sang til nøyaktigere bestemte rytmiske skjemaer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.