arkivvitenskap

Artikkelstart

Arkivvitenskap er et vitenskapelig fag som dreier seg om studiet av arkiv og dokumentasjonsprosesser og utviklingen av teorier og metoder som brukes i arkivfaglig praksis.

Faktaboks

Også kjent som
arkivistikk

Arkivvitenskap i den første betydningen omhandler arkiv og dokumentasjon som sosiokulturelle fenomener, som spor av menneskelige aktiviteter og som uttrykk for historiske samfunnsforhold. Den analyserer arkivenes og dokumentasjonens opphav og årsaker, hvordan de blir skapt, brukt og vedlikeholdt, og deres betydning i samfunnet, for organisasjoner, felleskaper og enkeltpersoner.

Den andre delen av arkivvitenskapen utgjør det vitenskapelige fundamentet for arkivarprofesjonen og for arkiv- og dokumentasjonsforvaltning i praksis. Dette inkluderer teoretiske og metodologiske rammeverk for å utvikle systemer, strategier og prosedyrer for danning, vedlikehold, bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiver og dokumentasjon.

Historikk

Begrepet arkivvitenskap er kjent fra 1800-tallet, da i betydningen historiske hjelpevitenskaper. Senere har begrepet blitt brukt om det arkivfaglige kunnskapsområdet generelt.

Arkivvitenskap som en selvstendig vitenskapelig disiplin er en fenomen av senere dato. Arkivvitenskapelige institutter begynte å etableres under 1980- og fremfor alt under 1990-tallet, som en respons på et økende behov for profesjonell kunnskap ikke minst på grunn av teknologiutviklingens utfordringer. Samtidig ble noen større forskningsprosjekter gjennomført – de såkalte Pittsburgh-, UBC- og InterPARES- prosjektene, knyttet til Pittsburghuniversitetet og Universitetet i British Columbia – hvilke fokuserte på bevaring av elektroniske arkiver.

I dag er arkivvitenskapen en liten, men anerkjent akademisk disiplin med forskning, utdanning på bachelor-, master- og Ph.D.-nivå, egne fagfellevurderte tidsskrifter og vitenskapelige konferanser. I Norge finnes arkivvitenskap som fag ved OsloMet – Storbyuniversitetet og NTNU i Trondheim.

Forskning

Den arkivvitenskapelige forskningen har hatt tre dominerende retninger, allikevel har forskningsfeltet blitt utvidet betydelig siden 1990-tallet: én teori- og begrepsutvikling, én mer anvendt forskning på innhenting og oppbevaring av digital informasjon, og på 2000-tallet en økende interesse for kulturarv, identitet, etnisitet, genus og postkoloniale spørsmål.

Den nordiske arkivvitenskaplige forskningen har i hovedsak dreiet seg om dokumentasjonsforvaltning, digitalisering og e-forvaltning.

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Duranti, L. (1993). The archival body of knowledge: archival theory, method, and practice, and graduate and continuing education. Journal of education for library and information science, 8-24.
  • Gilliland, A. J., McKemmish, S., & Lau, A. J. (2016). Research in the archival multiverse. Monash University Publishing.
  • Shepherd, E. (2010). Archival science. In Encyclopedia of Library and information sciences, 179-191
  • Sundqvist, A. (2020) ”Archival Science–a Nordic Research Paradigm? In Evjen, S., Olsen, H. K., & Tveit, Å. K. (eds.). Rød mix–Ragnar Audunson som forsker og nettverksbygger. Oslo: ABM-Media AS, 81-119.
  • Thomassen, T. (2015). Archival science. In Duranti, L., & Franks, P. C. (Eds.). Encyclopedia of archival science. Rowman & Littlefield, 84-86

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg