arkitekturvernåret 1975 – Store norske leksikon

Arkitekturvernåret 1975, 1976 ble av Europarådet vedtatt som et år for vern av den felles europeiske arkitekturarven. Årets program ble formulert i 4 punkter:

Å vekke de europeiske nasjoners interesse for bevissthet om deres felles arkitekturarv;
Å lede oppmerksomheten mot de farer som truer denne arven;
Å beskytte bygninger av arkitektonisk, historisk og miljømessig interesse og sikre dem en levende rolle i dagens samfunn;
Å verne om, bevare og pleie den spesielle karakter som de gamle byer og småsteder har.

For at kampanjen også skulle ha konkrete oppgaver, kunne hver av Europarådets 17 nasjoner utpeke 3–4 mønsterbyer for vernearbeidet, de såkalte pilotprosjekter. Arkitekturvernåret ble avsluttet i Amsterdam, hvor Amsterdam-erklæringen ble vedtatt.

Norge

Nusfjord i Lofoten.

Nusfjord

Av Kjell Jøran Hansen.

Lisens: CC BY NC SA 2.0

Det ble utpekt tre norske pilotprosjekter. Gamle Stavanger som representant for den tette, lave, hvitmalte, panelte kystbebyggelsen. Røros som representant for den laftede tømmerbebyggelse i innlandet med gruvebyen som ramme for grupperingen av norske fjellgårder. Som tredje pilotprosjekt ble valgt Nusfjord i Lofoten, blant annet fordi det var et internasjonalt ønske om å ha et skandinavisk fiskesenter. I disse tre pilotprosjekter ble det utfoldet en sterk aktivitet på rehabiliterings- og vedlikeholdssektoren.

Det ble i Norge også opprettet et redningsfond for truet bebyggelse, under den forutsetning at små bidrag skulle være en stimulans til egen innsats, og ved de bevilgede midler ble nærmere 200 bygninger reddet, blant annet setrer, koier, naust og rorbuer. Det viktigste ledd i informasjonskampanjen var vandreutstillingen «Hus i Norge – verd å verne».

I Norge ble arkitekturvernåret avsluttet med Arkitekturvernårets Erklæring. Den er basert på at tilpasning mellom nytt og gammelt må bli bedre, at vern og vedlikehold må holdes i hevd, at eldre bebyggelse ikke må vurderes som en hindring, men som resurs, at den gir trygghet og trivsel, og at registrering og planlegging er uomgjengelig nødvendig for å verne bygningsarven. Det ble i anledning av arkitekturvernåret utgitt cirka 18 bøker om bygningsvern og arkitektur.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Tschudi-Madsen, Stephan & Lisen Bull, red.: Arkitekturvernåret 1975 : innhugg og rapport, 1976, isbn 82-09-01441-2.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske arkitekturinstitusjoner

Per Rygh

Arkitekt