arkitekturvernåret 1975

Det ble utpekt tre norske pilotprosjekter. Gamle Stavanger som representant for den tette, lave, hvitmalte, panelte kystbebyggelsen. Røros som representant for den laftede tømmerbebyggelse i innlandet med gruvebyen som ramme for grupperingen av norske fjellgårder. Som tredje pilotprosjekt ble valgt Nusfjord i Lofoten, bl.a. fordi det var et internasjonalt ønske om å ha et skandinavisk fiskesenter. I disse tre pilotprosjekter ble det utfoldet en sterk aktivitet på rehabiliterings- og vedlikeholdssektoren.

Det ble i Norge også opprettet et redningsfond for truet bebyggelse, under den forutsetning at små bidrag skulle være en stimulans til egen innsats, og ved de bevilgede midler ble nærmere 200 bygninger reddet, bl.a. setrer, koier, naust og rorbuer. Det viktigste ledd i informasjonskampanjen var vandreutstillingen «Hus i Norge – verd å verne».

I Norge ble arkitekturvernåret avsluttet med Arkitekturvernårets Erklæring. Den er basert på at tilpasning mellom nytt og gammelt må bli bedre, at vern og vedlikehold må holdes i hevd, at eldre bebyggelse ikke må vurderes som en hindring, men som resurs, at den gir trygghet og trivsel, og at registrering og planlegging er uomgjengelig nødvendig for å verne bygningsarven. Det ble i anledning av arkitekturvernåret utgitt ca. 18 bøker om bygningsvern og arkitektur.

• Tschudi-Madsen, Stephan & Lisen Bull, red.: Arkitekturvernåret 1975 : innhugg og rapport, 1976, isbn 82-09-01441-2, Finn boken