Arkhont var i flere byer i det gamle Hellas en tittel på de øverste embetsmennene, spesielt i Athen. Her var staten opprinnelig styrt av en konge, men ved siden av ham stilte man først en polemarkh (krigsherre), senere en arkhont, som opprinnelig fungerte for livstid, men senere bare ti år og fra 682 fvt. bare ett år.

I ca. 682 ble de seks thesmotheter (lovgivere) innsatt, og disse sammen med «kongen», som bare hadde visse ofringer å foreta og ledelsen av visse rettssaker, polemarkh og arkhont, dannet så de ni arkhonters kollegium, som under seg hadde administrasjonen og en del av rettsvesenet. Med demokratiets utvikling i Athen mistet de en stor del av sin innflytelse og hadde vesentlig bare ofringer og ledelsen av rettsvesenet. Domsmyndigheten hadde folkedomstolene, og arkhonten førte bare forsetet i disse.

Året hadde navn etter den arkhont som var ledende (arkhon), som i Roma etter konsulene. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.