Arkaisk smil, er betegnelsen for det stive, lett maskeaktige uttrykket som preger ansiktene på statuer fra den arkaiske perioden i antikk gresk kunsthistorie, regnet mellom 600 – 480 fvt.

Ansiktuttrykket finnes allerede på noen sen-egyptiske statuer, som kan ha vært greske billedhuggeres forbilder og mulig blitt direkte tolket til smil som uttrykker gudenes tilfredshet, en magisk indre livskraft eller overlegen bevissthet om perfeksjon, som ofte var  representert i greske statuer av unge nakne atleter.

Nyere kunsthistorisk tolkning tilsier derimot at smilet ikke er uttrykk for følelser, men at det er resultat av regler for oppbygning av plan i representasjonen av tre dimensjoner i gresk arkaisk skulptur. Munnens linjer er i sett utifra dybden i et to-dimensjonalt frontalplan av ansiktet, gjør at munnvikene føres oppover og ser ut som et smil. 

Det guddommelige og tidløse øyeblikket som er forbundet med denne type smil, er også blitt forsøkt som forklaring på smilet til Leonardo da Vincis Mona Lisa. I nyere tid er det arkaiske smilet noen ganger tolket som ironisk eller kunstig, og brukt som betegnelse på et tilgjort smil. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.