Argumentum ad hominem, argument vedrørende mennesket, motargument der det anføres noe om motstanderens person i stedet for saken, som når f.eks. en politiker går mot et forslag idet han påpeker at motstanderen fører et utsvevende liv eller strøk til examen artium.

Begrepet stammer fra John Lockes An Essay Concerning Human Understanding (1690); allerede Holberg (i en utrykt epistel) bruker uttrykket om det å trekke frem personlige forhold ved den man argumenterer mot.

Argumentum ad hominem behøver ikke alltid være irrelevant eller usaklig. En advokat som ikke er i stand til å imøtegå et vitnemål direkte, kan svekke det ved å påvise at vitnet er lite troverdig, tidligere er dømt for mened el.l.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.