argumentet fra tidligere feil

Argumentet fra tidligere feil henviser til et utbredt argumentativt grep i diskusjonene rundt skeptisisme. For eksempel kan man bruke det til å stille spørsmål ved hvorvidt sansene er til å stole på og kan gi opphav til kunnskap om verden, siden det har hendt tidligere at de har gitt feil inntrykk av verden. På samme måte kan man bruke det til å betvile hukommelsens pålitelighet siden man tidligere har husket feil.

Tanken er at en situasjon der sanseinntrykkene eller hukommelsen representerer verden rett ikke er til å skille klart fra en situasjon der de viser feil. Om dette er riktig så er det ikke noe en kan peke på i den situasjonen man befinner seg i for å forsikre seg om at sanseinntrykkene ikke tar feil også denne gangen. Om det ikke er en klar eller relevant forskjell mellom et tilfelle av feil og rett inntrykk, så kan man heller ikke si at man vet noe om verden i den ene situasjonen men ikke den andre. Følgelig, kan argumentet benyttes for å motivere ulike former for skeptisisme der forskjellen mellom feil inntrykk og rett inntrykk ikke lar seg påvise.

Argumentets styrke hviler på det såkalte prinsippet om relevant forskjell. Prinsippet innebærer et krav om at det må være en relevant og påvisbar epistemisk eller erkjennelsesmessig forskjell mellom to situasjoner A og B, dersom det også skal kunne være en forskjell i kunnskap og erkjennelse. Dette erkjennelsesteoretiske prinsippet er analogt med det moralske prinsippet om relevant forskjell, som tilsier at det må være en påvisbar moralsk relevant forskjell mellom to situasjoner A og B dersom man skal bedømme dem forskjellig rent moralsk sett. Både det moralske og erkjennelsesteoretiske prinsippet om relevant forskjell har blitt bestridt.