argentinsk vin

De første vinstokkene fant veien til Argentina via forskjellige ruter. De aller første kom direkte fra Spania med spanske nybyggere i 1541. Få år senere ble det brakt over vinplanter fra både Peru og Chile. Druesorten var antakelig criolla chica. Criolla skulle dominere i Argentina i nærmere 300 år, helt til Argentina ble fri fra den spanske kolonimakten og immigranter fra Europa strømmet til landet på 1800-tallet. Mange av immigrantene kom fra Frankrike, Spania og Italia og brakte med seg erfaring, druesorter og utstyr fra sine hjemland.

Vineksport fra Argentina har historisk sett vært liten. Stort sett ble det produsert billig bulkvin til hjemmemarkedet. Mangelen på eksport kan forklares med politisk urolighet, korrupsjon og byråkrati. Det lille som ble eksportert gikk til andre land i Sør-Amerika.

På 90-tallet begynte ting å endre seg. Argentinerne drakk mindre vin og vinindustrien måtte se seg om etter nye markeder. Vinkvaliteten ble forbedret gjennom utvikling av arbeidet på vinmarken, blant annet ble det startet med skånsom dryppvanning. Sammen med nyvinninger i vinkjelleren har dette ført til jevn kvalitetsøkning år for år.

Vinområdene i Argentina kan deles inn i tre regioner: Nordvest, Cuyo og Patagonia. Det er hele 2000 km fra nordligste til sørligste vinområde, og markante høydeforskjeller.

Det dyrkes en rekke druesorter i Argentina. Den viktigste er malbec, som er landets signatur-drue og dekker omtrent 26 % av vinmarksområdene. Druen har sin opprinnelse i Cahors og Bordeaux i Frankrike, men har tilpasset seg Argentinas klima og natur gjennom snart to hundre år.

Bonarda var lenge antatt å være den samme som den italienske bonarda. Genforsking har senere vist at det er en sort ved navn corbeau, men navnet bonarda er så innarbeidet hos produsenter og vindrikkere at det vil være vanskelig å endre det. Druen dyrkes i mange områder og blir gjerne brukt til rimelige, fruktige viner.

Cabernet sauvignon gjenspeiler områdene den vokser i godt. I nord får vinene mye farge og aroma, og smaken trekker mot blåbær og grønn paprika. I midtvesten er den fruktigere med kirsebærpreg. Cabernetviner fra sør er gjerne mineralske og lett jordlige.

Den spanske tempranillo liker Argentinas varme klima. Dyrkes den på steder der den får modne langsomt med store variasjoner mellom dag- og nattemperaturer kan den gi flotte viner.

Av de hvite vinene er det den aromatiske torrontés som stikker seg ut. Torrontés er en ektefødt argentinsk druesort og dyrkes kun her og noe i Chile der den gjerne går under navnet torontel. Den finnes i tre varianter: torrontés riojana, torrontés sanjuanino og torrontés mendocino, og må ikke forveksles med den spanske druen med samme navn. Torrontés skal ha slektskap med muskatdrua, noe som er tydelig i aromabildet. Druen gir aromatiske viner med duft av blomster og krydder, og smaker av tropisk frukt og honning. De beste utgavene har en balanserende frisk syre.

Andre viktige grønne druer er chardonnay og sauvignon blanc. Chardonnay oppnår full modning i Argentina og vinene får ofte et tropisk preg. Brukes til en rekke vinstiler, fra kraftfulle fatlagrede utgaver til lettere, fruktige viner og musserende vin. De beste argentinske sauvignon blanc-vinene er runde og fyldige med en avdempet vegetalsk karakter.

• vin
• vindruer
• rødvin
• hvitvin