arbeidstidsdirektivet

Artikkelstart

Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2003/88/EF om tilretteleggelse av arbeidstiden, erstattet direktivene 2000/34/EF og 1993/104/EC. Direktivet gjelder også for Norge i egenskap av EØS-medlem.

Direktivets formål

Direktivets formål er å angi minimumskrav for å forbedre leve- og arbeidsvilkårene i forbindelse med blant annet lengden på arbeidstiden. Det inneholder minimumsvilkår for sikkerhet og helse i forbindelse med tilretteleggelse av arbeidstiden. Medlemsstatene har full adgang til å praktisere vilkår som er gunstigere for arbeidstakerne enn direktivets bestemmelser. På den annen side er det også adgang til å gjøre unntak fra direktivet. I Norge har Arbeidstilsynet en viss adgang til å gi dispensasjoner.

Direktivet pålegger blant annet medlemsstatene å sikre en hvileperiode for alle arbeidstakere på minst elleve sammenhengende timer i løpet av en periode på 24 timer. Dessuten er det en bestemmelse om en gjennomsnittlig maksimumsarbeidstid på 48 timer i løpet av en periode på sju dager.

Flere dommer av EU-domstolen har presisert direktivet. Den 17. mars 2021 avsa domstolen en dom om beregningen av minimumshvileperioden på elleve sammenhengende timer i tilfeller hvor arbeidstakeren har flere arbeidsavtaler med samme arbeidsgiver. EU-domstolen kom til at hvileperioden skulle beregnes slik at arbeidsavtalene skal sees samlet og ikke hver for seg. Domstolen kom til dette resultatet ut fra formålet med direktivet.

Implementering i norsk rett

Direktivet er implementert i norsk rett gjennom arbeidsmiljølovens kapittel 10. Flere av uttrykkene i kapittel 10 er direkte hentet fra direktivet, blant annet i § 10-6 niende ledd hvor det i tilknytning til særlig lang arbeidstid skal sikres «tilsvarende kompenserende hvileperioder» eller «annet passende vern».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg