arbeidstidsdirektivet

Direktivets formål er å angi minimumskrav for å forbedre leve- og arbeidsvilkårene i forbindelse med blant annet lengden på arbeidstiden. Det inneholder minimumsvilkår for sikkerhet og helse i forbindelse med tilretteleggelse av arbeidstiden. Medlemsstatene har full adgang til å praktisere vilkår som er gunstigere for arbeidstakerne enn direktivets bestemmelser. På den annen side er det også adgang til å gjøre unntak fra direktivet. I Norge har Arbeidstilsynet en viss adgang til å gi dispensasjoner.

Direktivet pålegger blant annet medlemsstatene å sikre en hvileperiode for alle arbeidstakere på minst elleve sammenhengende timer i løpet av en periode på 24 timer. Dessuten er det en bestemmelse om en gjennomsnittlig maksimumsarbeidstid på 48 timer i løpet av en periode på sju dager.

Flere dommer av EU-domstolen har presisert direktivet. Den 17. mars 2021 avsa domstolen en dom om beregningen av minimumshvileperioden på elleve sammenhengende timer i tilfeller hvor arbeidstakeren har flere arbeidsavtaler med samme arbeidsgiver. EU-domstolen kom til at hvileperioden skulle beregnes slik at arbeidsavtalene skal sees samlet og ikke hver for seg. Domstolen kom til dette resultatet ut fra formålet med direktivet.

Direktivet er implementert i norsk rett gjennom arbeidsmiljølovens kapittel 10. Flere av uttrykkene i kapittel 10 er direkte hentet fra direktivet, blant annet i § 10-6 niende ledd hvor det i tilknytning til særlig lang arbeidstid skal sikres «tilsvarende kompenserende hvileperioder» eller «annet passende vern».

• arbeidsrett