arbeidsskole (straff)

Arbeidsskole var en skole der unge lovbrytere fikk praktisk opplæring i stedet for fengselsstraff. Institusjonen eksisterte i Norge fra 1928 til 1965, da arbeidsskole ble erstattet av ungdomsfengsel.

Lov om oppdragende behandling av unge lovovertredere av 1928 gav adgang til å dømme ungdom fra 18 til 23 år til anbringelse i arbeidsskole i stedet for til fengselsstraff. Loven ble først satt i verk i 1951 og ble opphevet igjen ved lov om strafferettslege åtgjerder mot unge lovbrytarar av 1965.

I alt ble 472 unge menn anbrakt i arbeidsskole. Eleven kunne holdes i arbeidsskole i 2 år, i særlige tilfeller i 3 år, men kunne utskrives etter 1 eller 1,5 år når hensikten med behandlingen syntes oppnådd. Behandlingen tok sikte på yrkesmessig opplæring og moralsk og fysisk utvikling. Den bygde på ideene i det engelske borstal-systemet. Det ble innredet en åpen arbeidsskoleavdeling på Berg ved Tønsberg, og skolen fikk senere en lukket avdeling i Oslo kretsfengsel.

Loven av 1965 erstattet arbeidsskolen med ungdomsfengsel. Den medførte at ungdomsfengsel ble betraktet som straff, at anbringelsestiden ble redusert og at varetektsfengsel kom til fradrag i denne. Tilbakefallsprosenten var høy, både etter arbeidsskole og ungdomsfengsel, de første årene 80–90 prosent. Fordi det dermed var liten grunn til å tro at en slik særreaksjon ville gi bedre resultater enn det vanlige reaksjonssystemet, og fordi domstolenes bruk av ungdomsfengsel var blitt spredt og tilfeldig, ble loven av 1965 opphevet i 1975.