arbeidervern – arbeiderbevegelse

Arbeidervern, frivillige ordensvern som ble dannet av arbeiderorganisasjonene i mange land i mellomkrigstiden til forsvar mot fascistiske kampgrupper som søkte å sprenge arbeidernes demonstrasjoner og møter.

Noen arbeidervern var væpnet og deltok i åpne kamper. Det sosialdemokratiske Schutzbund var kjernetroppene i kampen mot det reaksjonære styret i Østerrike i februar 1934.

Mange steder dannet sosialdemokrater og kommunister hver sine arbeidervern, for eksempel i Tyskland, der kommunistene hadde sitt Røde frontkjemperforbund og sosialdemokratene sitt Riksbanner; det første ble forbudt alt i 1929, det andre i 1933, og ingen av dem spilte noen vesentlig rolle i kampen mot nazismen.

I Norge oppfattet arbeiderbevegelsens folk særlig Samfundsvernet som en kampgruppe med fascistisk preg. I 1930–31 dannet Arbeidernes faglige landsorganisasjon og Det norske Arbeiderparti i fellesskap et arbeidervern som «en nødvergeinstitusjon» for å forsvare arbeidere og arbeiderorganisasjoner «mot ethvert ulovlig voldelig angrep som truer deres virksomhet og uavhengighet».

Det norske arbeidervern fikk aldri våpen, men brukte uniform. I 1936 ble det etter forslag av regjeringen Nygaardsvold vedtatt en ny politilov som satte forbud mot alle frivillige ordensvern, og arbeidervernet ble da oppløst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.