Arbeiderteater, amatørteaterbevegelse med bakgrunn i Sovjetunionen og Tyskland i mellomkrigstiden. Formålet var dels agitatorisk, dels kulturelt oppdragende. I Norge var Gunvor Sartz en drivkraft i arbeiderteaterbevegelsen. Hun startet 1930 Det sosiale teater, der amatører og profesjonelle oppførte skuespill med politisk tendens, det viktigste var § 245, et stykke om abortspørsmålet oversatt fra tysk. Etter modell av Piscators virksomhet i Tyskland var bl.a. filminnslag og diskusjoner mellom aktører og publikum integrert i forestillingen. 1935 ble Sartz kunstnerisk leder for Samfundsteatret (tidligere Arbeidersamfundets teater), som ved siden av å spille tendensdramatikk også drev en mer revypreget politisk-agitatorisk virksomhet.

I revyene var det innslag av «tramgjenger» med tale- og bevegelseskor. Dette var en populær form for arbeiderteater, en periode fantes det flere hundre aktive grupper i AUF-lagene, og «tramgjengene» spilte en viktig rolle i Arbeiderpartiets valgagitasjon, særlig ved valgene 1934 og 1936. Arbeiderteaterbevegelsen i Norge kulminerte før den annen verdenskrig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.