Arbeiderteater, amatørteaterbevegelse med bakgrunn i Sovjetunionen og Tyskland i mellomkrigstiden. Formålet var dels agitatorisk, dels kulturelt oppdragende. I Norge var Gunvor Sartz en drivkraft i arbeiderteaterbevegelsen. Hun startet 1930 Det sosiale teater, der amatører og profesjonelle oppførte skuespill med politisk tendens, det viktigste var § 245, et stykke om abortspørsmålet oversatt fra tysk. Etter modell av Piscators virksomhet i Tyskland var bl.a. filminnslag og diskusjoner mellom aktører og publikum integrert i forestillingen. 1935 ble Sartz kunstnerisk leder for Samfundsteatret (tidligere Arbeidersamfundets teater), som ved siden av å spille tendensdramatikk også drev en mer revypreget politisk-agitatorisk virksomhet.

I revyene var det innslag av «tramgjenger» med tale- og bevegelseskor. Dette var en populær form for arbeiderteater, en periode fantes det flere hundre aktive grupper i AUF-lagene, og «tramgjengene» spilte en viktig rolle i Arbeiderpartiets valgagitasjon, særlig ved valgene 1934 og 1936. Arbeiderteaterbevegelsen i Norge kulminerte før den annen verdenskrig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.