arbeiderteater

Arbeiderteater. Tramgjeng fra Arbeiderungdomslaget Frihet i Bergen holder forestilling foran Stortingsvalget i 1936.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Arbeiderteater, amatørteaterbevegelse med bakgrunn i Sovjetunionen og Tyskland i mellomkrigstiden. Formålet var dels agitatorisk, dels kulturelt oppdragende. I Norge var Gunvor Sartz en drivkraft i arbeiderteaterbevegelsen. Hun startet 1930 Det sosiale teater, der amatører og profesjonelle oppførte skuespill med politisk tendens, det viktigste var § 245, et stykke om abortspørsmålet oversatt fra tysk. Etter modell av Piscators virksomhet i Tyskland var bl.a. filminnslag og diskusjoner mellom aktører og publikum integrert i forestillingen. 1935 ble Sartz kunstnerisk leder for Samfundsteatret (tidligere Arbeidersamfundets teater), som ved siden av å spille tendensdramatikk også drev en mer revypreget politisk-agitatorisk virksomhet.

I revyene var det innslag av «tramgjenger» med tale- og bevegelseskor. Dette var en populær form for arbeiderteater, en periode fantes det flere hundre aktive grupper i AUF-lagene, og «tramgjengene» spilte en viktig rolle i Arbeiderpartiets valgagitasjon, særlig ved valgene 1934 og 1936. Arbeiderteaterbevegelsen i Norge kulminerte før den annen verdenskrig.

Litteratur

  • Arbeidernes leksikon, b. 1, 1932, 274-77
  • Dalgard, Olav: Sosialt teater, [1934]
  • Gripsrud, Jostein: ''La denne vår scene bli flammen...'' : perspektiver og praksis i og omkring sosialdemokratiets arbeiderteater ca 1890-1940, 1981
  • Harsløf, Olav, red.: Kunst er våben, 1976, Finn boken
  • Hind, Tage, red.: Teater, fantasi, klassekamp, 1979, Finn boken
  • Wiborg, Thor: Ungdommens teater, 1934

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg