arbeiderboliger

Boligene var i industrialismens første tid ytterst spartanske, ofte rent elendige. Det ble fra andre halvdel av 1800-tallet lagt vekt på å skape sunne og rimelige boliger. Gratis bolig var ofte en del av arbeiderens lønn, eventuelt betalte arbeideren en mindre leie.

Særlig etter de sosiale omveltningene i Europa i 1848 ble det reist arbeiderboliger flere steder i Norge, for å unngå uro og oppstand også her i landet. Eksempler er Sagveien 8 i Oslo (1848), Maridalsveien 73 i Oslo (cirka 1853) og Sverres gate 8 i Trondheim (1858, J. F. Kunig).

Andre fremtredende eksempler på norske arbeiderboliger er Norsk Hydros bebyggelse på Rjukan og Notodden og Ullevål Hageby i Oslo, anlagt av Oslo kommune 1915–1922 og overdratt til hagebyselskapet. Hagebyen fikk imidlertid ikke den tiltenkte funksjonen, da prisene gjorde den til et middelklasse-strøk.

• bolig
• arbeiderbevegelse

• Per Sæther: Bullgarien, Vestad, Elverum. Den ideelle arbeiderbolig, «Byggekunst» 1977 ss. 186-87;
• Jørgen Sestoft: Arbejdets bygninger, København 1979;
• Tore Brantenberg: Norske arbeiderboliger 1. Øvre Verket, Ulefoss, «Byggekunst» 1979 ss. 8-11;
• Knut Einar Larsen: Norske arbeiderboliger 2. arbeiderboligen på Kalv-skinnet i Trondheim, «Byggekunst» 1979 ss. 94-95;
• Per Sæther: Arbeiderboliger. Hustyper og boligforhold ved verks- og industrisamfunn, «Byggekunst» 1979 ss. 96-99;
• Sven Erik Svendsen: Norske arbeiderboliger 3. Øvre og Nedre gate – Gamle Berger, «Byggekunst» 1979 ss. 308-09;
• Knut Einar Larsen: Norske arbeiderboliger 4. «La’mo’n» i Trondheim – en arbeiderforstad fra 1870-åra, «Byggekunst» 1979 ss. 382-85;
• Stig Andersen: Norske arbeiderborliger 5. «Sing-Sing» – storgårdskvartalet på Rjukan, «Byggekunst» 1980 ss. 3636-38;
• Ursula Larsson: Landshövdingehusens Göteborg, Stockholm 1979, anmeldt av Tore Brantenberg: Gøteborgs arbeiderboliger, «Byggekunst» 1980 s. 167;
• Peter Butenschøn: Norske arbeiderboliger 6. Frysja i Oslo, «Byggekunst» 1980 ss. 274-76;
• Bergny Nordbø, Nina Pettersen og Anne-Ruth Sørensen: Norske arbeiderboliger 7. «Boligen» i Henrik Wergelandsgt. 35 på Stølen i Bergen, «Byggekunst» 1981 ss. 250-53;
• Kari Hoel Malmstrøm: Fabrikk og bolig ved Akerselva. Et industrimiljø på 1800-tallet, Oslo 1982, anmeldt av Tore Brantenberg: Arbeidets hus, «Byggekunst» 1982 s. 299;
• Oversikt i Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide, Oslo 1984 s. 242;
• Sten Gromark: Fängslande Arkitektur, Göteborg og Stockholm 1987;
• Bjørn Ivar Berg: Sakkerhusene til Sølvverket – og G. A. Bull, Fortidsminneforeningens årbok 1994 ss. 109-28;
• Tore Brantenberg: Sosial boligbygging i Norge 1740–1990, Oslo 1996, isbn 82-417-0638-3
• Sosial boligbygging i Europa 1335–1985. Fra slaveby til haveby – europeiske arbeiderboliger i et arkitektonisk perspektiv, Oslo 1996.
• Arbeidernes leksikon, b. 1, 1932, 173-83