Freia arbeiderboliger, Hasle i Oslo
Hydro: Arbeiderboliger på Rjukan, omkring 1910.
Av /Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY 3.0

Arbeiderboliger er en betegnelse på permanente boligbygg for industriarbeidere.

Boligene ble plassert i mer eller mindre direkte tilknytning til de respektive bedrifter og oppført enten av disse, av offentlige myndigheter, av private fond eller som forretningsforetagender av utenforstående.

Historie

Boligene var i industrialismens første tid ytterst spartanske, ofte rent elendige. Det ble fra andre halvdel av 1800-tallet lagt vekt på å skape sunne og rimelige boliger. Gratis bolig var ofte en del av arbeiderens lønn, eventuelt betalte arbeideren en mindre leie.

Særlig etter de sosiale omveltningene i Europa i 1848 ble det reist arbeiderboliger flere steder i Norge, for å unngå uro og oppstand også her i landet. Eksempler er Sagveien 8 i Oslo (1848), Maridalsveien 73 i Oslo (cirka 1853) og Sverres gate 8 i Trondheim (1858, J. F. Kunig).

Andre fremtredende eksempler på norske arbeiderboliger er Norsk Hydros bebyggelse på Rjukan og Notodden og Ullevål Hageby i Oslo, anlagt av Oslo kommune 1915–1922 og overdratt til hagebyselskapet. Hagebyen fikk imidlertid ikke den tiltenkte funksjonen, da prisene gjorde den til et middelklasse-strøk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Per Sæther: Bullgarien, Vestad, Elverum. Den ideelle arbeiderbolig, «Byggekunst» 1977 ss. 186-87;
  • Jørgen Sestoft: Arbejdets bygninger, København 1979;
  • Tore Brantenberg: Norske arbeiderboliger 1. Øvre Verket, Ulefoss, «Byggekunst» 1979 ss. 8-11;
  • Knut Einar Larsen: Norske arbeiderboliger 2. arbeiderboligen på Kalv-skinnet i Trondheim, «Byggekunst» 1979 ss. 94-95;
  • Per Sæther: Arbeiderboliger. Hustyper og boligforhold ved verks- og industrisamfunn, «Byggekunst» 1979 ss. 96-99;
  • Sven Erik Svendsen: Norske arbeiderboliger 3. Øvre og Nedre gate – Gamle Berger, «Byggekunst» 1979 ss. 308-09;
  • Knut Einar Larsen: Norske arbeiderboliger 4. «La’mo’n» i Trondheim – en arbeiderforstad fra 1870-åra, «Byggekunst» 1979 ss. 382-85;
  • Stig Andersen: Norske arbeiderborliger 5. «Sing-Sing» – storgårdskvartalet på Rjukan, «Byggekunst» 1980 ss. 3636-38;
  • Ursula Larsson: Landshövdingehusens Göteborg, Stockholm 1979, anmeldt av Tore Brantenberg: Gøteborgs arbeiderboliger, «Byggekunst» 1980 s. 167;
  • Peter Butenschøn: Norske arbeiderboliger 6. Frysja i Oslo, «Byggekunst» 1980 ss. 274-76;
  • Bergny Nordbø, Nina Pettersen og Anne-Ruth Sørensen: Norske arbeiderboliger 7. «Boligen» i Henrik Wergelandsgt. 35 på Stølen i Bergen, «Byggekunst» 1981 ss. 250-53;
  • Kari Hoel Malmstrøm: Fabrikk og bolig ved Akerselva. Et industrimiljø på 1800-tallet, Oslo 1982, anmeldt av Tore Brantenberg: Arbeidets hus, «Byggekunst» 1982 s. 299;
  • Oversikt i Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide, Oslo 1984 s. 242;
  • Sten Gromark: Fängslande Arkitektur, Göteborg og Stockholm 1987;
  • Bjørn Ivar Berg: Sakkerhusene til Sølvverket – og G. A. Bull, Fortidsminneforeningens årbok 1994 ss. 109-28;
  • Tore Brantenberg: Sosial boligbygging i Norge 1740–1990, Oslo 1996, isbn 82-417-0638-3
  • Sosial boligbygging i Europa 1335–1985. Fra slaveby til haveby – europeiske arbeiderboliger i et arkitektonisk perspektiv, Oslo 1996.
  • Arbeidernes leksikon, b. 1, 1932, 173-83

Kommentarer (2)

skrev Jan Holm

Hei. Bør ikke Lille Tøyen Hageby, gråbeingårdene i Kristiania og noen av de gamle gruvesamfunnene nevnes i denne artikkelen? Hilsen Jan

svarte Guro Djupvik

Hei, Jan.
Artikkelen er av begrenset omfang, og da blir eksemplene deretter. Vi tar med innspillet dersom artikkelen skal utvides noe, takk for engasjementet, som alltid. :)
Beste hilsen fra Guro

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg