Arabere

Arabere. Områder med arabisk befolkning i dag markert med mørkt grønt.

Av /Store norske leksikon ※.
Arabere

Arabere. Det arabiske verdensriket i 750 med de viktigste naborikene (rød markering), og rikets vekst frem til dette året.

Av /Store norske leksikon ※.

Arabere. Selv om en stadig større del av araberne nå bor i byer, lever fremdeles mange i ørkenområder. Her en gruppe beduiner med kameler i nærheten av Sinai (Egypt).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det storslagne mausoleet over Hazrat Massumeh, søster av Imam Reza, den 8. imamen i sjia-tradisjonen, er et valfartssted for sjiitter. Tempelet ligger i den iranske byen Qom.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Arabere er folk som snakker arabisk. Betegnelsen araber er en avledning av et ord som i før-islamsk tid betydde ørkennomader, og som ennå (for eksempel i Koranen) brukes synonymt med beduiner. Arabere betegner i dag mer generelt alle arabisktalende folk.

Faktaboks

Uttale
arˈabere

Begrepet araber fikk sitt utvidede betydningsinnhold ved at Arabia i århundret etter Muhammeds død i 632 ble utgangspunkt for en rekke religiøst motiverte erobringskriger i middelhavslandene og Orienten, fra Den iberiske halvøy i vest til India i øst. En lang rekke ulike folk i dette området ble språklig assimilert, og smeltet etter hvert sammen med erobrerne. Som følge av dette oppviser vår tids arabiske befolkninger stor variasjon i fysiske kjennetegn og et bredt spektrum av forskjeller i kultur.

Imidlertid har islam, og ikke minst Koranens sivilrettslige regler, gitt et felles mønster for hovedtrekk i sosialt liv. Sammen med fellesskapet i språk, historie og tradisjoner utgjør dette sterke enhetsskapende faktorer bak fremveksten av den pan-arabiske nasjonalismen, som fra en sped begynnelse på 1800-tallet er blitt en betydelig politisk realitet i vår tid.

De arabiske befolkningene teller i alt anslagsvis 200 millioner, hvorav mellom 60 og 70 prosent er bosatt i byer, og bare 5 prosent er ørkenfolk.

Religion

Omkring 95 prosent av araberne er muslimer. De fleste av disse er sunni-muslimer; i det arabiske Afrika gjelder dette nesten hele befolkningen. I Libanon og Syria finnes det drusiske minoriteter. Av innbyggerne i Syria, Irak, Egypt og Jordan er rundt 5 prosent kristne arabere, og i Libanon utgjør de rundt 45 prosent.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Allen, Roger M. A: An introduction to Arabic literature, 2000
  • Beeston, A.F.L. m.fl., red.: The Cambridge history of Arabic literature, 1983-, 5 b.
  • Kronholm, Tryggve: Spegelbilder : den arabiska litteraturens historia, 1995
  • Meisami, Julie Scott & Paul Starkey, red.: Encyclopedia of Arabic literature, 1998, 2 b.
  • Toll, Christopher: Den arabiska litteraturen, [2. uppl.], 2002
  • Vinduet, årg. 56, nr. 1/2, 2002
  • Hourani, Albert: De arabiske folks historie, 2. utg., 2002 (bibliografi: 541-72)
  • Said, Edward W.: Orientalismen : vestlige oppfatninger av Orienten, 2001 (1. norske utg. 1994)
  • Vikør, Knut S.: Ei verd bygd på islam : oversikt over Midtaustens historie, 2. utg., 2004

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg