Applikasjonsserver, underliggende programvare eller «mellomvare» for å formidle serverbaserte applikasjoner (dataprogrammer) til en bruker.

Fra slutten av 1980-årene oppstod behovet for å skille selve databasen der man lagret informasjonen, fra reglene og rutinenesom definerte hvordan informasjonen skulle brukes, og hva slags operasjoner forskjellige brukerkategorier skulle ha anledning til å gjennomføre på dataene. Betegnelsen applikasjonsserver ble da brukt om den datamaskinen som dette dataprogrammet (serverapplikasjonen) ble kjørt på, og som brukeren forholdt seg til gjennom et eget klientprogram (klientapplikasjonen). Et regnskapssystem kunne da fordeles på selve dataene i databasen, serverapplikasjonen som organiserte dataene per faktura, per kunde, per måned og så videre, og klientapplikasjonen med grensesnittet for å registrere transaksjoner, skrive ut fakturaer, vedlikeholde kunderegister og lignende.

Etter hvert ble det klart at det ville være hensiktsmessig å skrive serverapplikasjonen ikke direkte mot databasen, men mot en ny type mellomvare med standardiserte rutiner for blant annet å hente og samordne data fra flere databaser, og for å koordinere flere serverapplikasjoner i en felles arbeidsflyt. Denne typen mellomvare overtok betegnelsen applikasjonsserver fra slutten av 1990-årene, samtidig som det ble mer og mer utbredt å ikke kreve spesielle klientapplikasjoner, men la brukerne forholde seg til tjenester utelukkende gjennom en nettleser, slik at serverapplikasjonene også måtte håndtere grensesnittet mot brukeren.

Tilretteleggingen av applikasjonsserverbaserte programmer for brukerens nettleser skjer gjennom en annen type mellomvare, kjent som webserver.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.