Defineres i filosofien vanligvis som det å heve ikke-bevisste eller uklare inntrykk og tilstander opp til bevissthetsnivået.

Locke skjelner mellom persepsjon eller evnen til å føle, som finnes til en viss grad hos alle levende vesener, og appersepsjon, en tilstand av bevisst eller reflekterende oppmerksomhet. Kant gjør en ytterligere sondring mellom empirisk appersepsjon, dvs. en persons bevissthet om seg selv, avhengig av ytre situasjon og betingelser, og transcendental appersepsjon eller ren fornuft, som går forut for alle sanseiakttakelser og gjør det mulig for oss å ordne disse i tid og rom og i kategorier. Den transcendentale appersepsjon er selvbevissthetens a priori gitte enhet og identitet; den bevarer sin enhet på tross av vekslende bevissthetsinnhold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.