Apoteose, opphøyelse av et menneske til guddom; apoteose forekommer først hos egyptere, assyrere og persere, hvis herskere ble ansett som guder, senere hos grekerne og romerne. Opphøyelse av et menneske til guddom er fundamentet for kristendommen. Grekerne æret fortjente menn etter deres død som heroer eller guder, men her dreide det seg i første rekke om sagnfigurer som Herakles og dioskurene. Først fra Aleksander den stores tid ble herskerne i levende live æret som guder, og denne skikk etterlignet de romerske keisere, men her fant den helt tydelige apoteosering først sted etter keiserens død, selv om det var sterke tendenser til å dyrke allerede den levende keiser eller iallfall hans genius som gud. Se også apoteose i kunsthistorien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.