apomiksis

Planter med apomiksis har oftest kjønnet formering i tillegg til den ukjønnede (såkalt fakultativ apomiksis). Hos apomikter i kattefotslekta, slik som fjellkattefot, dannes for eksempel et lite antall hannplanter. Dette ville ikke vært tilfelle dersom arten kun formerte seg apomiktisk, ettersom artene i kattefotslekta er særbu. Både morplanten og avkommet vil dermed alltid kun ha hunnblomster ved apomiksis, siden avkommet er en klon av moren.

Selv om ikke eggcellen befruktes av pollen, kan frøhviten hos en art med apomiksis befruktes. Dette kalles pseudogami. Engrapp og prikkperikum er to eksempler på arter med pseudogami (sistnevnte art har både diploide individer med kjønnet formering, og polyploide individer med apomiksis). Hos arter med apomiksis uten pseudogami, slik som trådstjerne (Erigeron annuus) i bakkestjerneslekta, utvikler også frøhviten seg uten å befruktes av pollen.

Sammen med mutasjoner bidrar fakultativ apomiksis til et visst genetisk mangfold blant apomikte arter. Ytterligere mangfold kan oppstå når arter med fakultativ apomiksis hybridiserer med nærstående arter.

Hos planteslekter med fakultativ apomiksis dannes det individrike populasjoner av mutanter og hybrider. Det at slike varianter oppformeres og i liten grad utveksler arvemateriale, fører til at dannes former som videreføres over tid, og som oppfattes som ulike småarter (agamospecies) eller varieteter. Løvetannslekta er et eksempel på en slekt som inneholder tallrike småarter, slik som småartene innenfor seksjonen Ruderalia, ugressløvetenner.

Apomikte planter har ofte høyere heterozygositet enn slektninger med kjønnet formering. Det antas at dette skyldes at disse apomiktene stammer fra hybrider.

Ved gametofyttisk apomiksis oppstår embryoet fra en storspore som ikke gjennomgår normal kjønnscelledeling (meiose). Cellekjernene i embryosekken som dannes er dermed ikke haploide, men har i stedet 2n antall kromosomer (samme antall som cellene i sporofytten). Embryosekken utvikler seg deretter uten befruktning.

Storsporen som danner embryosekken i gametofyttisk apomiksis kan ha ulikt opphav. Ved diplospori stammer storsporen fra en sporemorcelle, slik som hos planter med kjønnet formering. Ved apospori stammer storsporen fra en annen celle, som oftest en celle i frøemnekjernen (nucellus).

I sporofyttisk apomiksis, også kalt adventivembryoni, dannes det ingen storspore, og embryoet oppstår fra en celle i frøemnekjernen istedenfor fra en eggcelle. Denne formen for apomiksis er sjelden. Sporofyttisk apomiksis er blant annet kjent fra slekten Citrus (som huser artene med sitrusfrukter).