apologi

Apologi, betyr forsvar, forsvarstale. Ordet brukes spesielt om forsvar for en religion (opprinnelig for kristendommen) i tale og skrift, for eksempel Sokrates' forsvarstale, Platons Apologia.

Faktaboks

uttale:
apologˈi
etymologi:

apologi kommer fra 'apo-' og det greske ordet for 'ord'

Kristendommen

Før Konstantin den stores tid gjaldt det dels å vise kristendommens ufarlighet for de romerske makthavere, dels å fjerne de fordommer som rådet om den. Denne oppgave ble forsøkt løst av en rekke forfattere som sammenfattes under navnet apologeter. I middelalderen, da kristendommen var enerådende i Europa, innskrenket det apologetiske arbeid seg vesentlig til skrifter mot jøder og muslimer. Etter reformasjonen kom det nye kamper og motsetninger, som har avfødt et stort mangfold av apologetisk litteratur. Til de klassiske apologetiske verker hører Blaise Pascals Pensées sur la religion (utgitt posthumt 1670), Joseph Butlers The Analogy of Religion Natural and Revealed (1736) og Friedrich Schleiermachers Über die Religion. Reden an die Gebildeten unter ihren Verächtern (1799).

Islam

På samme måte som i tidlig kristendom ble det aktuelt for muslimske lærde i de første århundrene etter profetens død å utarbeide et forsvar for islam. Målet var å gjøre Koranens budskap tilgjengelig og akseptabelt i en ny kulturell og intellektuell sammenheng. På 700- og 800-tallet ble grunnen lagt for en apologetisk og spekulativ teologi (kalam), der begreper og ideer fra gresk og persisk tenkning ble anvendt i fremstillingen av Koranens budskap. Mutazilittene representerer den første betydningsfulle spekulative bearbeiding av læren. Skolens rasjonalistiske tilnærming til åpenbaringen ble imidlertid avvist av flertallet. I nyere tid har islamsk modernisme og fundamentalisme gitt opphav til en omfattende apologetisk litteratur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg