apokatastasis

Apokatastasis er en forkortet uttrykksmåte for apokatastasis panton, «alle tings gjenopprettelse», som forekommer i Apostlenes gjerninger kapittel 3, vers 21. Meningen er noe uklar, men i teologien brukes uttrykket om en forståelse av frelsen som i siste instans universell, altomfattende, både for mennesker og naturen, ikke bare i sin hensikt, men også i sin virkning. Guds kjærlighet og vilje til å frelse overvinner til slutt all motstand og Gud blir alt i alle. Dette kan tolkes som en gjenopprettelse av den opprinnelig fullkomne paradisiske tilstanden. Denne oppfatningen av frelsen bygger på noen paulinske tekster (første Korinterbrev 15,20–28 og Paulus' brev til romerne 8,21), og ble utformet av Origenes tidlig på 200-tallet som ønsket å overvinne den endelige forskjellen på «frelste» og «fordømte». Forestillingen om apokatastasis lar seg vanskelig forene med læren om en evig fortapelse, og den ble stemplet som vranglære på det 5. økumeniske konsil i 553. Likevel har den hatt mange forsvarere, og mange teologer lar i dag dette spørsmålet stå åpent.

Faktaboks

uttale:
apokatˈastasis
etymologi:
gresk ‘gjenopprettelse’

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg