Apokatastasis, forkortet uttrykksmåte for apokatastasis panton ('alle tings gjenopprettelse'), som forekommer i Apg 3,21 i en noe uklar mening; i teologien brukes uttrykket om en forståelse av frelsen som i siste instans universell, altomfattende, både for mennesker og natur, ikke bare i sin hensikt, men også i sin virkning. Guds kjærlighet og frelsesvilje overvinner til slutt all motstand og Gud blir alt i alle. Dette kan tolkes som en gjenopprettelse av den opprinnelig fullkomne paradisiske tilstand. Denne oppfatningen av frelsen bygger på noen paulinske tekster (1 Kor 15,20–28; Rom 8,21) og ble utformet av Origenes, som ønsket å overvinne den endelige forskjell på «frelste» og «fordømte». Forestillingen om apokatastasis lar seg vanskelig forene med læren om en evig fortapelse, og den ble stemplet som vranglære på det 5. økumeniske konsil i 553. Likevel har den stadig hatt sine forsvarere, og mange teologer lar i dag dette spørsmålet stå åpent.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.