apodiktisk

Apodiktisk er en term fra Aristoteles' logiske verker, og den Aristoteliske tradisjonen i logikk mer allment. Termen opptrer her i to sammenhenger.

For det første, brukes 'apodiktisk' i motsetning til 'dialektisk'. I denne sammenheng er en påstand apodiktisk om den kan bevises. Om påstanden i beste fall kan sannsynliggjøres sies den å være dialektisk.

For det andre, brukes 'apodiktisk' i motsetning til 'assertorisk' og 'problematisk'. I denne sammenheng er en apodiktisk påstand en påstand som er uttrykker at noe nødvendigvis er tilfelle, i den forstand at det ikke kunne ha vært annerledes. Eksempel er «summen av 2 og 2 er nødvendigvis 4» eller, for Aristoteles, «det er nødvendigvis slik at alle mennesker er fornuftige». En påstand er assertorisk om den uttrykker at noe er tilfelle, skjønt det kunne ha vært annerledes, for eksempel «det er faktisk slik at ingen mennesker er over tre meter høye». Endelig er en påstand problematisk om den uttrykker at noe kunne ha vært tilfelle, for eksempel «det kunne ha eksistert mennesker som er over tre meter høye». Denne tredelingen viser til påstandenes forskjellige modalitet og utforskes innen modal logikk.

Den siste tredelingen opptrer blant annet hos Kant, i hans klassifikasjon av ulike slags dommer, i hans verk Kritikk av den rene fornuft.