antisense-oligonukleotider

Antisense-oligonukleotider er stoffer som kan basepare med forskjellige typer mål-RNA-molekyler og regulere funksjonene til disse. Naturlig forekommende antisense-RNA ble først påvist i prokaryote celler (bakterier), men har senere blitt funnet i eukaryoter. I eukaryote celler deltar de i regulering av genuttrykking under cellevekst og utvikling. Slike naturlig forekommende antisense-RNA-molekyler kan ha en lengde på fra rundt 20 baser til mer enn 10 000 baser. Antisense-oligonukleotider kan regulere et stort antall biologiske funksjoner, og mekanismene for regulering viser også stort mangfold.

Kunstige antisense-RNA– eller DNA-molekyler og derivater av slike brukes som verktøy i molekylærbiologisk forskning og som legemidler, hvor virkningsmekanismen hovedsakelig er at uttrykking av målgenet (genekspresjonen) blokkeres.

I en annen antisensebasert strategi er det kunstige oligonukleotidet utformet slik at det har evnen til å spalte målmolekylet, altså at det er et såkalt ribozym eller DNA-enzym. Det første legemiddelet med antisense-egenskaper for medisinsk bruk kom på markedet i 1998 og benyttes for behandling av netthinnebetennelse hos aids-pasienter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg