Antisense-oligonukleotider, stoffer som kan baseparre med forskjellige typer mål-RNA-molekyler og regulere funksjonene til disse. Naturlig forekommende antisense-RNA ble først påvist i prokaryoteceller (bakterier), men har senere blitt funnet i eukaryoter, hvor de deltar i regulering av genekspresjonen under cellevekst og utvikling. Slike naturlig forekommende antisense-RNA-molekyler kan ha en lengde på fra rundt 20 baser til mer enn 10 000 baser, og det finnes et rikt utvalg av biologiske funksjoner som reguleres av slike og for mekanismer for reguleringen.

Kunstige antisense-RNA– eller DNA-molekyler og derivater av slike brukes som verktøy i molekylærbiologisk forskning og som medikamenter, hvor virkningsmekanismen hovedsakelig er at ekspresjonen av målgenet blokkeres.

I en annen antisensebasert strategi er det kunstige oligonukleotidet utformet slik at det har evnen til å spalte målmolekylet, altså at det er et såkalt ribozym eller DNA-enzym. Det første antisensemedikamentet for medisinsk bruk kom på markedet i 1998 og benyttes for behandling av retinitt hos aids-pasienter. Flere antisensebaserte medikamenter for behandling av en rekke andre sykdommer er under klinisk utprøving.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.