Motstrid mellom to dommer som hver for seg synes å ha gyldighet, slik at vår erkjennelse både føler seg tvunget til valg og er ute av stand til å velge mellom dem. Ifølge Kant blir den menneskelige fornuft tvunget til å felle selvmotsigende, kontradiktoriske dommer når den nærmer seg erkjennelsens grenser. Dette gjelder f.eks. når fornuften skal avgjøre om verden oppstod på et bestemt tidspunkt, eller om verden har bestemte grenser i rommet. Fornuften kan både bevise og motbevise disse påstandene, både tesen og antitesen synes like riktige. Kant kalte derfor denne typen antinomier for «fornuftens skandale».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.