anskuelse – filosofi, psykologi

En oppfattelse eller en forestilling fremkalt umiddelbart, uten refleksjon. Man kan skjelne mellom to hovedarter av anskuelse, ettersom oppfattelsen skjer gjennom sansene, især synet, eller gjennom tanken og fantasien. Anskuelse i den første gruppen vil da bestå av umiddelbare eller direkte iakttagelser, som oppstår ved at sanseorganer blir påvirket. Anskuelse i den andre gruppen består av umiddelbare erkjennelser («intuisjoner»). Som eksempel på det siste nevnes ofte Descartes' innsikt at «når jeg tenker, må jeg være til».

En mer presis betydning har anskuelse i Kants filosofi, hvor en anskuelse forholder seg umiddelbart, dvs. uten bruk av begreper, til en gjenstand. Sanseiakttagelser er for Kant mønstret på anskuelse. De nødvendige forutsetninger for sanseiakttagelser – tid og rom – kaller Kant rene anskuelser eller anskuelsesformer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.