anonym arkitektur

Anonym arkitektur er betegnelsen på en arkitektur hvor man ikke kjenner byggmesterens eller arkitektens navn.

Anonym arkitektur kjennetegnes gjerne med en en­kel, elementær utformning uten nev­neverdig stilartikulasjonsgrad.

Uttrykket er av enkelte brukt som motsetning til stilarkitektur, men kan likeså vel bety arkitektur i den «enkleste» ende av en skala som viser stilmessig artikulasjonsgrad, hvor den sterkest artikulerte arkitektur ligger i den andre enden av skalaen. Ifølge Christian Norberg-Schulz viser de syditalienske trulli at det er meningsløst å tale om et prinsipielt skille mellom anonym arkitektur og stilarkitektur. Ref. artikkel i bladet «Byg­gekunst» 1968 s. 69.

Les mer:

  • Sverre Fehn: Marokkansk primitiv arkitektur, «Bygge­kunst» 1952 ss. 73-78;
  • Trond Eliassen: Bondegårder i Sør-Frankrike, «Byggekunst» 1954 ss. 100-04.
  • Mario Cer­­ghini: Architecture in the Alps. An introduction, Mi­lano 1953, anmeldt av Guthorm Kavli: En anonym ar­kitektur som ligner vår, «Byggekunst» 1954, tillegget s. 12;
  • Trond Moe: Dagbok fra Etiopia, «Byggekunst» 1960 ss. 44-46;
  • Bengt Espen Knutsen: Tingene som de er, «Byggekunst» 1961 ss. 147-53;
  • Per Cappelen: Stein på stein, «Bygge­kunst» 1962 ss. 205-13;
  • Erik Anker: Hus i Hellas, «Byg­ge­kunst» 1962 ss. 214-21;
  • Nils-Ole Lund: Ja­panske bondehuse, «Byggekunst» 1963 ss. 50-55;
  • Byggekunst i Tunis, «Byggekunst» 1963 ss. 56-60;
  • Chris­tian Norberg-Schulz: Anonyme verdier, «Byggekunst» 1964 s. 29, og samme nr. ss. 30-56;
  • Herman Haan: Do­gon, «Bygge­kunst» 1965 ss. 29-43;
  • Anna Maria De Do­mi­ni­cis: Sant’ Angelo d’Ischia, «Byggekunst» 1965 ss. 44-47;
  • Chr. Nor­berg-Schulz: Matera, «Byggekunst» 1965 ss. 48-51;
  • Bård Isdahl og Dag Leyre Olsen: Procida, «Byggekunst» 1968 ss. 64-68;
  • Christian Norberg-Schulz: Trulli, «Bygge­kunst» 1968 ss. 69-73;
  • Solveig og Jørn Skaa­re: Stabbur i stein, «Byggekunst» 1968 ss. 74-77;
  • Amund Kjellstad: Pueb­loindianernes arkitektur, «Byg­gekunst» 1969 ss. 62-63; (23 forfattere):
  • «Giglio Castel­lo», «Byggekunst» 1969 ss. 201-13;
  • Amos Rapoport: House, form and culture, Englewood Cliffs 1969;
  • Bert­ram Dybwad Brochmann: Øygardsarkitekturen, «Byg­ge­kunst» 1970 ss. 172-73;
  • Vác­lav Mencl: Lidová archi­tektura v cesko­slo­ven­sku, Praha 1980; Werner Blaser: Bauerhaus der Schweiz, Ba­sel 1983, anmeldt av Chr. Nor­berg-Schulz i «Byg­ge­kunst» 1985 s. 74;
  • Harald Høy­em: Noen øst-eu­ropeiske typer, «Byggekunst» 1985 ss. 102-05;
  • Harald Høyem: Kinas jord. Inntrykk fra en stu­diereise, «Byg­ge­kunst» 1986 ss. 213-16;
  • ANNO: Ano­nyme konstruksjo­ner i tre, «Byggekunst» 1991 ss. 160-61;
  • Dag Nilsen: Har proporsjonering ved hjelp av geo­metri eller tallforhold vært anvendt i norsk anonymbe­byg­gelse? Fortidsmin­ne­­foreningens årbok 1991 ss. 273-304;
  • Tore Drange, Hans Olaf Aanensen, Jon Brænne: Gamle trehus. His­torikk, reparasjon og vedlikehold, Oslo 1992;
  • Per Kr. Mon­sen: Four Corners, «Byggekunst» 6/1997 ss. 54-59;
  • Paul Oliver (red.): Encyclopedia of Vernacular Archi­tec­ture of the World (EVAW), Cam­bridge 1997, an­meldt av Sven Erik Svendsen: Fol­kets ar­ki­tektur, «Byg­ge­kunst» 2/1998 s. 12.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg