anonym arkitektur

Anonym arkitektur er betegnelsen på en arkitektur hvor man ikke kjenner byggmesterens eller arkitektens navn.

Anonym arkitektur kjennetegnes gjerne med en enkel, elementær utforming uten nevneverdig stilartikulasjonsgrad.

Uttrykket er av enkelte brukt som motsetning til stilarkitektur, men kan likeså vel bety arkitektur i den «enkleste» ende av en skala som viser stilmessig artikulasjonsgrad, hvor den sterkest artikulerte arkitektur ligger i den andre enden av skalaen. Ifølge Christian Norberg-Schulz viser de syditalienske trulli at det er meningsløst å tale om et prinsipielt skille mellom anonym arkitektur og stilarkitektur.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Sverre Fehn: Marokkansk primitiv arkitektur, «Byggekunst» 1952 ss. 73-78;
  • Trond Eliassen: Bondegårder i Sør-Frankrike, «Byggekunst» 1954 ss. 100-04.
  • Mario Cerghini: Architecture in the Alps. An introduction, Milano 1953, anmeldt av Guthorm Kavli: En anonym arkitektur som ligner vår, «Byggekunst» 1954, tillegget s. 12;
  • Trond Moe: Dagbok fra Etiopia, «Byggekunst» 1960 ss. 44-46;
  • Bengt Espen Knutsen: Tingene som de er, «Byggekunst» 1961 ss. 147-53;
  • Per Cappelen: Stein på stein, «Byggekunst» 1962 ss. 205-13;
  • Erik Anker: Hus i Hellas, «Byggekunst» 1962 ss. 214-21;
  • Nils-Ole Lund: Japanske bondehuse, «Byggekunst» 1963 ss. 50-55;
  • Byggekunst i Tunis, «Byggekunst» 1963 ss. 56-60;
  • Christian Norberg-Schulz: Anonyme verdier, «Byggekunst» 1964 s. 29, og samme nr. ss. 30-56;
  • Herman Haan: Dogon, «Byggekunst» 1965 ss. 29-43;
  • Anna Maria De Dominicis: Sant’ Angelo d’Ischia, «Byggekunst» 1965 ss. 44-47;
  • Chr. Norberg-Schulz: Matera, «Byggekunst» 1965 ss. 48-51;
  • Bård Isdahl og Dag Leyre Olsen: Procida, «Byggekunst» 1968 ss. 64-68;
  • Christian Norberg-Schulz: Trulli, «Byggekunst» 1968 ss. 69-73;
  • Solveig og Jørn Skaare: Stabbur i stein, «Byggekunst» 1968 ss. 74-77;
  • Amund Kjellstad: Puebloindianernes arkitektur, «Byggekunst» 1969 ss. 62-63; (23 forfattere):
  • «Giglio Castello», «Byggekunst» 1969 ss. 201-13;
  • Amos Rapoport: House, form and culture, Englewood Cliffs 1969;
  • Bertram Dybwad Brochmann: Øygardsarkitekturen, «Byggekunst» 1970 ss. 172-73;
  • Václav Mencl: Lidová architektura v ceskoslovensku, Praha 1980; Werner Blaser: Bauerhaus der Schweiz, Basel 1983, anmeldt av Chr. Norberg-Schulz i «Byggekunst» 1985 s. 74;
  • Harald Høyem: Noen øst-europeiske typer, «Byggekunst» 1985 ss. 102-05;
  • Harald Høyem: Kinas jord. Inntrykk fra en studiereise, «Byggekunst» 1986 ss. 213-16;
  • ANNO: Anonyme konstruksjoner i tre, «Byggekunst» 1991 ss. 160-61;
  • Dag Nilsen: Har proporsjonering ved hjelp av geometri eller tallforhold vært anvendt i norsk anonymbebyggelse? Fortidsminneforeningens årbok 1991 ss. 273-304;
  • Tore Drange, Hans Olaf Aanensen, Jon Brænne: Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold, Oslo 1992;
  • Per Kr. Monsen: Four Corners, «Byggekunst» 6/1997 ss. 54-59;
  • Paul Oliver (red.): Encyclopedia of Vernacular Architecture of the World (EVAW), Cambridge 1997, anmeldt av Sven Erik Svendsen: Folkets arkitektur, «Byggekunst» 2/1998 s. 12.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Arkitekturteori og -metode

Per Rygh
Arkitekt