Anke er et ordinært rettsmiddel som brukes for å få en sak brakt inn for en høyere rett etter at den er avgjort i en lavere rett. Reglene for anke er forskjellige for sivile saker og straffesaker.

Det kan ankes over dommer, kjennelser og beslutninger. Tvistemål som er pådømt eller forlikt i forliksrådet, kan overprøves ved søksmål for tingretten, men dette er ikke anke. Noen få avgjørelser av forliksrådet kan imidlertid ankes, blant annet avgjørelser om sakskostnader, rettsgebyr og salærfastsettelse.

For øvrig er det ordinære at lagmannsretten behandler anke i tvistemål som er avgjort ved tingrettene, mens Høyesterett behandler anke i tvistemål som er avgjort ved lagmannsrettene.

En ankesak som ordinært hører under lagmannsretten, kan i visse tilfeller med samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg bringes direkte inn for Høyesterett (tvistelovens § 30-2).

Dommer av tingretten kan bare med samtykke av lagmannsretten påankes til lagmannsretten dersom anken angår en formuesverdi under 125 000 kr (tvistelovens § 29-13). Dette minimumsbeløpet kalles ankesum. Anke over dommer kan dessuten nektes fremmet dersom lagmannsretten finner det klart at anken ikke kan føre fram. Begrensningene med hensyn til ankesum og til hvorvidt det er klart at anken ikke kan føre fram, gjelder ikke for anke over kjennelser og beslutninger.

For anke til Høyesterett er det ingen bestemmelse om ankesum. Anke til Høyesterett krever imidlertid alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg (tvistelovens § 30-4). Nektelse av anke krever enstemmighet i utvalget. Anke over dommer skal bare tillates når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett. Også anke over kjennelse eller beslutning kan nektes fremmet dersom saken ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, og heller ikke andre hensyn taler for at saken bør prøves. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg.

Ankefristen er en måned når ikke annet er bestemt ved lov. For visse avgjørelser kan retten fastsette en ankefrist på en uke (tvistelovens § 29-5). Det gjaldt tidligere spesielle regler om ankefrist bl.a. ved anke over dom i husleiesaker og ved anke over dom om gyldigheten av oppsigelse/avskjed i arbeidsforhold, men disse særlige fristene ble opphevet i 2000. Dersom ankefristen oversittes, kan det dog i visse tilfeller gis oppreisning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. februar skrev Saffa Butt

Hei,
hvordan avgjører man i Høyesteretts utredningsenhet hvorvidt en anke er av prinsipiell karakter eller ikke?

19. mars skrev Jon Gisle

Beklager sent svar!
Det avgjørende her er om saken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak. Det vil si at resultatet vil få betydning ikke bare for partene i den aktuelle saken, men også for andre. Det kan for eksempel være spørsmål som har allmenn interesse, og som ikke har vært behandlet av Høyesterett før. Jf. tvisteloven § 30-4. Nåløyet er nokså lite, dvs. at en prosentvis nokså liten andel av ankene slippes gjennom til behandling i Høyesterett.
Mvh
Jon Gisle

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.