Angst, følelse av uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse.

Angstreaksjonen inneholder de samme elementer som fryktreaksjonen:

  • Den kroppslige aktiveringen bereder til flukt og kamp ved at hjertet slår fortere, mer blod ledes til muskulaturen, det frigjøres mer sukker i blodet, pusten går fortere, oksygenopptaket øker, muskulaturen spennes, man svetter og kan føle trang til å late vannet, eller får diaré. 

Alt dette skyldes at det skilles ut stresshormoner og at det autonome nervesystemet aktiveres. Ved vedvarende angst blir denne aktiveringen ubehagelig og leder ofte til muskelsmerter, eller den blir angstvekkende i seg selv som ved panikk.

  • De handlingsmessige reaksjonene er oftest at man enten fjerner seg fra situasjonen eller blir handlingslammet («stiv av skrekk»).
  • De tankemessige reaksjonene består av antagelser om trussel, fare og katastrofe.
  • De følelsesmessige reaksjonene består av den subjektive opplevelse av angst, panikk, forferdelse og skrekk.

Ved frykt er det et rimelig forhold mellom trussel og reaksjon, men ved angst er reaksjonen sterkere enn det situasjonen skulle tilsi.

Angst kan være uspesifikk («frittflytende») ved at man ikke har en konkret formening om hva man er redd for, og kalles da generalisert angst dersom tilstanden er vedvarende, eller panikklidelse dersom angsten opptrer anfallsvis. Ved fobier er angsten rettet mot bestemte situasjoner eller objekter.

Det finnes en rekke former for angst: Episodisk angst (panikkangst), angst for å gå i oppløsning og miste kontrollen (fragmenteringsangst), angst for adskillelse (separasjonsangst), angst for farer og død (traumatisk angst) og angst knyttet til tilværelsen (eksistensiell angst). Tvangsforstyrrelser regnes også som en form for angst, idet tvangstanker vekker angst, og tvangshandlinger og ritualer er måter å unngå angst på.

Angst er en menneskelig følelse som i og for seg ikke er sykelig, men angst kan også ofte relateres til psykiske lidelser som for eksempel psykoser, depresjoner og angstlidelse.

Angst fører ofte til både depresjon og familieproblemer, da livsutfoldelsen ofte blir hemmet. Å være hemmet av angst er i seg selv nedbrytende og kan gjøre en motløs og deprimert, i det man kan man miste følelse av egenverd når man ikke får utført sine vanlige gjøremål. I tillegg kan skyldfølelse overfor familiemedlemmer som også får begrenset livsutfoldelse både i det daglige og ved at for eksempel feriereiser må planlegges ut fra hva den angstlidende kan være med på (for eksempel flyskrekk). Andre kompliserende forhold kan være at man for å dempe angst utvikler avhengighet av angstdempende medikamenter eller alkohol.

Årsakene til angst kan være mange og er som oftest sammensatte. Man regner med at noen mennesker kan være spesielt disponert for å utvikle angst ved at de har en lav terskel for kroppslig aktivering kombinert med at de har et engstelig tenkesett. I andre tilfeller kan det å ha blitt kraftig skremt i en situasjon, være nok til at man utvikler angst for denne og lignende situasjoner.

Man ser gode resultater ved kognitiv terapi, enten alene eller i kombinasjon med medikamenter. Behandling av angst med tradisjonelle angstdempende medikamenter som benzodiazepiner har etter hvert møtt en økende skepsis, på grunn av den høye risikoen for avhengighet, og fordi den terapeutiske gevinsten er av kort varighet. Tradisjonell samtaleterapi kan også ha verdi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.