Anførselstegn er skrifttegn som brukes for å angi direkte tale, sitater, boktitler eller for å vise noe som blir omtalt på en spesiell måte.
gåseøyne, sitattegn
Et ord i anførselstegn kan også brukes ironisk med avvikende eller motsatt betydning, for eksempel: hans måte å «sitere» på.
Utseendet på tegnene varierer, og hvilken form som er den vanligste i trykt skrift varierer mye fra land til land. Selve bruken av anførselstegn varierer også mye.
I norsk brukes ofte sitatstrek i begynnelsen av et lengre sitat framfor anførselstegn. Sitatet fyller da som regel ett avsnitt.
Anførselstegn brukes for å markere og sitere utdrag fra andre tekster; samt ved uttrykk som ikke følger normen, bryter med skrivestilen eller som brukes på en uvanlig måte. Utenlandske ord i norsk tekst er det vanligst å markere med kursiv, men anførselstegn brukes også.
I norsk typografi brukes fortrinnsvis sjevroner («»), slik som i blant annet de andre nordiske språkene. Da det bare fantes skrivemaskiner var det vanlig å bruke ", og i de første utgavene av tekstbehandlingsprogrammet Word fikk man de engelske “ ”.
I svensk brukes tradisjonelt »ord», men »ord« har blitt vanligere. Sitat i sitat angis med enten »tekst ‘ord’ tekst», eller også tidvis “text ‘ord’ text”.
I dansk brukes »ord«, i håndskrift „ord“. Sitat i sitat angis med »tekst ‘ord’ tekst«.
I engelsk brukes i hovedsak “word”, en variant med enkle anførselstegn ‘word’ forekommer også. Sitat i sitat angis med “text ‘word’ text”.
I tysk brukes „Wort“, tidvis også »Wort«. Sitat i sitat angis med „Text ‚Wort‘ Text“ eller »Text ›Wort‹ Text«. I Sveits og Liechtenstein brukes som regel «Text ‹Wort› Text», påvirket av fransk.
I fransk brukes « mot » (med mellomrom før og etter « og »). Sitat i sitat angis med « texte « mot » texte » eller « texte “mot” texte ».
I spansk og italiensk brukes «palabra»/«parola». Sitat i sitat angis med «texto “palabra” texto» / «testo “parola” testo».
Kommentarer (1)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Fransk bør ikkje ha mellomrom i full lengde mellom skriftteikn som har to komponent, men kort mellomrom. Robert Bringhurst (pt. 5.4.1.): «[…] thin spaces are customary between the guillemets and the text they enclose.» Felici i seksjonen «French quotation style» (ss. 264f): «These [double guillemets] are separated from the text they surround either by thin space or by nonbreaking word spaces that link them with the text they [are] set next to.» Og vidare: «The following characters are preceded by a thin space or a nonbreaking word space:
%
?
!
*, †, and all other reference marks, including superior numerals
The following characters are preceded by a thin space or a nonbreaking word space and followed by a normal word space:
:
;
– (en dash, except when followed by a comma, which is set closed up)»
No har det seg då slik at det for ei tid sidan blei lagt til eit ekstra hardt mellomrom i Unicode: Ein er ikkje lenger bunden av å anten sette god sats (med å bruke dei riktige variantane, so som tunt mellomrom (U+2009), hårfint mellomrom (U+200a: til bruk mellom t.d. initialar, so som J. R. R. Tolkien (Bringhurst pt. 2.1.5: «hair spaces, thin spaces or no spaces at all»))) og risikere at teiknet som kjem etter blir forskuva ned til neste linje (og kanskje til og med lage ei lakune); ein har no også tilgang på smalt hardt mellomrom: U+202f. Brukar ein dét i fransk teiknsetting, får ein god sats som ser rett ut og som ikkje risikerer uønskt orddeling, slik:
Tunt mellomrom (opphavleg breidde M/5; i datatypografi M/6–M/8):
Alors, face à la pression du « vote utile »,
Om dette kjem langt mot slutten av lina, kan ein få t.d. «vote» på byrjinga av neste line, med hermeteiknet på slutten av forrige.
Hardt, smalt mellomrom:
Alors, face à la pression du « vote utile »,
Dette unngår problemet over; teiknet er ofte same breidde som U+2009, vanlegvis 1⁄3 av vidda til vanleg mellomrom (https://www.unicode.org/versions/Unicode7.0.0/ch06.pdf s. 265).
Hardt ordmellomrom:
Alors, face à la pression du « vote utile »,
Sitatet er frå Humanite.fr (https://www.humanite.fr/politique/pourquoi-nous-avons-choisi-les-jours-heureux-745499), som brukar U+2009 tunt mellomrom.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.