Anestesi, følelsesløshet, dvs. bortfall av alle bevisste sanseinntrykk inkludert smertesans (analgesi) fra hud og vev. Anestesi kan oppstå i forbindelse med skader, sykdomstilstander i nervesystemet, intoksikasjoner (forgiftning), nedkjøling og suggesjonsteknikker. Oftest benyttes anestesibegrepet om medikamentelt fremkalt anestesi, bedøvelse (se anestesimidler) som brukes for å hindre smerte og ubehag i samband med operasjoner, behandlingsprosedyrer og undersøkelser.

Medikamentell anestesi av hele kroppen (generell anestesi, full narkose) fremkalles ved at anestesimedikamenter påvirker hjernen slik at bevisst smerteoppfatning hindres. Når konsentrasjonen av anestesimidler i hjernevevet blir høy nok til å oppheve meget sterke smerter (operasjonssmerter), vil pasienten samtidig være i dyp søvn. Anestesimidler kan være narkosegasser som kommer inn i blodet via lungene (inhalasjonsanestesi), eller medikamenter som sprøytes inn i årene (intravenøs anestesi). Dyp narkose hemmer respirasjonen, slik at denne må understøttes eller kontrolleres. Ved mange operasjoner i generell anestesi setter en derfor et plastrør ned i luftrøret (intubasjon) for å sikre at pasienten blir tilstrekkelig ventilert, og for å hindre at slim eller mageinnhold kommer ned i luftveiene. Under generell anestesi vil mange av organismens normale reguleringsmekanismer og reflekser være svekket eller satt helt ut av funksjon. Nøye overvåking av spesialutdannet helsepersonell (anestesilege, anestesisykepleier) er påkrevd.

Anestesi av begrensede kroppsdeler fremkalles ved å blokkere nerveimpulser som signaliserer smerte- og andre typer signaler (f.eks. berøring, temperatur og andre sansekvaliteter) i nerver eller i ryggmargen, før disse nerveimpulsene når hjernen. Den begrensede anestesien fremkalles vanligvis med lokalanestesimidler, og kan inndeles i: overflateanestesi, der medikamentet appliseres på slimhinner, hud eller øyne, infiltrasjonsanestesi, der medikamentet injiseres i huden og underhuden, intravenøs blokade, der medikamentet injiseres i venesystemet (vanligvis i armen) etter at man har stengt av sirkulasjonen ved hjelp av en overtrykksmansjett (tourniquet), perifere nerveblokader, der medikamentet injiseres i nærheten av større nerver, og sentrale nerveblokader, der medikamentet injiseres i epiduralrommet (epidural anestesi) eller i selve spinalkanalen (spinal anestesi). Ved sentrale nerveblokader kan det oppstå blodtrykksfall som skyldes utvidelse av blodkarene i det området som er bedøvet.

Visse medikamenter og teknikker som anvendes til å fremkalle anestesi eller analgesi under operasjoner, brukes også til smertelindring under fødsler og etter operasjoner, eller ved andre smertetilstander, f.eks. ved posttraumatiske smerter, kreftsmerter og ved andre kroniske smertetilstander. Dette gjelder først og fremst teknikker for sentrale nerveblokader. Visse medikamenter som brukes for å fremkalle søvn under kirurgiske inngrep, anvendes også til mer eller mindre dyp søvn i forbindelse med undersøkelser og mindre inngrep, og brukes i tillegg ved respiratorbehandling på intensivavdelinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.