Andeshjort av arten H. bisulcus
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Andeshjorter er en slekt av partåede klovdyr i hjortedyrfamilien. Slekten omfatter to arter, nordlig andeshjort (taruca, Hippocamelus antisensis) og sørlig andeshjort (huemul eller guemal, Hippocamelus bisulcus). Begge arter er knyttet til Andesfjella i Sør-Amerika, fra Bolivia og Peru til nordvestlige deler av Argentina og sørligste deler av Chile, men med ulike og lite overlappende utbredelsesområder.

Faktaboks

Også kjent som

gaffelhjorter

Vitenskapelig navn
Hippocamelus
Beskrevet av
Rudolf Leuckart, 1816

Beskrivelse

Begge arter av andeshjorter er små eller medium store hjortedyr med tett og kraftig kroppsbygning og relativt korte bein. Pelsen varierer i farge fra jevnt rødbrun til sandfarget gråbrun med noe lysere underside. Begge kjønn hos begge arter har ofte et mørkt parti på neserygg og mellom øynene.

Nordlig andeshjort har gjerne et lyst band rundt mulen (mørkere hos sørlig andeshjort) og et lysere parti i strupeområdet og på siden av hodet. Dette til forskjell fra sørlig andeshjort som generelt er jevnere brun og mørkere i pelsen, også på beina og undersiden av kroppen. Begge arter har et gulhvitt «speil» rundt halen, noe lysere hos den nordlige arten. Vinterpelsen hos begge arter er mer gråbrun eller grågul enn sommerpelsen, og kalvene fødes vanligvis uten lyse flekker i pelsen.

Voksne dyr hanndyr av nordlig andeshjort veier 50–70 kilo, hunndyr 45–60 kilo. Skulderhøyden er 70–80 cm (hanndyr) og 65–70 cm (hunndyr). Tilsvarende tall for sørlig andeshjort er 70-85 kilo (hanndyr) og 60–70 kilo (hunndyr). Skulderhøyde er 80–90 cm (hanndyr) og 75–85 cm (hunndyr). Sørlig andeshjort er altså litt større enn den nordlige arten, og hanndyr er litt større enn hunndyr hos begge arter.

Hanndyr hos begge arter har et enkelt, som regel todelt gevir med lang og kraftig øyetagg. Selve gevirstangen blir vanligvis 20–25 cm lang hos voksne individer. Gevirsyklus er noe ulik for de to artene. Nordlig andeshjort feller geviret for det meste i september-oktober, mens nytt gevir er ferdig feiet for bast i januar-februar. Sørlige andeshjorter feller geviret i juni-juli og har blanke gevir i november-januar. Unge hanndyr er litt senere i gevirutviklingen enn voksne.

Levevis

Andeshjorter er sosialt organisert i mindre grupper (3–9 individer) ledet av et hunndyr (matriarkat). Voksne hanndyr kan inngå i slike grupper, spesielt i brunstperioden når de konkurrerer om hunndyra. Større ansamlinger av dyr er helst knyttet til spesielle beiteforhold vinterstid.

Leveområdet til andeshjorter er preget av kuperte fjellområder med grassletter, urteenger og busk- og krattvegetasjon i steinete og brattlendte landskap. Kanskje spesielt for nordlig andeshjort synes også tilgang til vannkilder å være viktig, og arten synes å foretrekke leveområder mellom 2000 og 5000 meter over havet, økende mot ekvator. Sørlig andeshjort finnes helst fra lavlandet til om lag 3000 meter over havet. Tidligere forekom de også i det åpne og treløse patagonske slettelandskapet. Vinterstid synes skogsområder å være viktige for den sørlige arten av andeshjort.

Andeshjorter har sine viktigste beite- og aktivitetsperioder i skumring og grålysning, mens dagtid brukes mest til hvile og drøvtygging. Dietten for begge arter består hovedsakelig av urter, starr, skudd og bladverk fra busker og lyng. Særlig i regntiden utgjør gras en viktig del av kostholdet.

Vanligvis blir andeshjorter kjønnsmodne i sitt andre leveår. Brunstperioden synes noe ulik for de to artene. For nordlig andeshjort foregår de fleste paringer i mai-juli og med påfølgende kalving i regntiden (januar-mars). For fødende hunndyr betyr det tilgang på ferskt, næringsrik vegetasjon i en energikrevende periode.

For sørlig andeshjort er viktigste brunstperiode oppgitt å være februar-mai og med kalving i november-januar. Drektighetsperioden er om lag 240 døgn, og kalven (som regel bare én) fødes med vekt på 3–6 kilo. I forbindelse med kalving vil hunndyr isolere seg og kalven fra artsfrender tre til fire uker. Etter et par måneder er kalven gradvis avvent morsmelk samtidig som plantekost utgjør en økende del av ernæringen.

Utbredelse og bestandsutvikling

De to artene av andeshjorter har ulike og ikke-overlappende utbredelsesområder. Sørlig andeshjort har tilhold i fjellområder i sørligste Chile og med spredte forekomster i vestlige deler sør i Argentina. Bestandene er fåtallige, og arten er sterkt redusert i antall og i forhold til tidligere utbredelse.

Nordlig andeshjort finnes i Ecuador, Peru, Bolivia, nordvest i Argentina og i nordligste Chile. Peru har størst andel av totalbestanden som er betydelig redusert og fragmentert de siste 50 år. Antatte årsaker til utviklingen er habitatfragmentering, konkurranse med husdyr, predasjon og illegal jakt.

Systematikk

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

andeshjorter
Hippocamelus
GBIF-ID
2440979

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg