andeshjorter

Andeshjorter har tett og kraftig kroppsbygning med relativt korte bein. Voksne dyr veier 60–90 kg, og skulderhøyden er om lag 65–90 cm. Hanndyr er klart større enn hunndyr, og nordlig andeshjort er litt mindre enn sørlig.

Pelsen varierer i farge fra jevnt rødbrun til sandfarget gråbrun med lysere underside. Begge kjønn har ofte et mørkt parti på neserygg og mellom øynene. Hanndyr har et enkelt, som regel todelt gevir med kraftig øyetagg.

Andeshjorter er sosialt organisert i mindre grupper ledet av et hunndyr (matriarkat). Voksne hanndyr kan inngå i grupper av dyr, spesielt i brunstperioden når de konkurrerer om hunndyra. Sørlig andeshjort lever lenger unna ekvator, der det er tydeligere sesongvariasjoner. Dette gjør at paringen foregår mer synkronisert, og at geviret felles omtrent samtidig, mot slutten av vinteren.

Drektighetsperioden er om lag 240 døgn, og kalven (som regel singel) fødes i regntiden (januar–mars). Kalver til sørlig andeshjort har ikke flekket pels ved fødselen, men det varierer noe.

Leveområdet er preget av kuperte fjellområder med grassletter, urteenger og busk- og krattvegetasjon i steinete og brattlendte landskap. Dietten består hovedsakelig av urter, starr, skudd og bladverk fra busker og lyngplanter. Særlig i regntiden utgjør gras en viktig del av kostholdet.

Nordlig andeshjort er vanligst å finne på høyder over 2000 meter over havet, økende mot ekvator.

Sørlig andeshjort har tilhold i fjellområder 3000–5000 meter over havet i sørligste deler av Chile og Argentina. Bestandene er spredte og fåtallige, og arten er sterkt redusert i antall og i forhold til tidligere utbredelse.

• klovdyr
• hjortedyr
• Dyreliv i Argentina
• Dyreliv i Chile