Andelslandbruk er organisert samarbeid mellom en sammenslutning av forbrukere og gårdbruker. Forbrukerne bidrar med deltakeravgift og arbeidskraft og får del i gårdens produksjon gjennom sesongen. Gårdbrukeren får dekket budsjetterte kostnader, anstendig betaling og er sikret avsetning av produksjonen, samt redusert risiko mot variasjoner i avling og varierende produktpris.

Organisering

Samarbeidet mellom forbrukere og gårdbruker forutsetter full åpenhet om lønnsomhet, kostnader og risiko til produksjonen(e). Det må også være enighet om hva som skal produseres og mengder det tas sikte på.

Gårdbrukeren stiller jord, maskiner og kunnskap til disposisjon, forbrukerne finansierer og deltar med dugnadsarbeidskraft. Andelshaverne får ta del i matproduksjonen, og matvarene kommer direkte fra jorda, utenom vanlige distribusjonskanaler. Utover selve matproduksjonen oppnås tilknytning til jorda og sosialt samvær.

Historikk

Andelslandbruk ble etablert i Japan på slutten av 1960-årene. I Europa var Sveits først ute, i 1978. I Norge ble andelslandbruk første gang etablert av Det Kongelige Selskap for Norges Vel i 2006 på Øverland gård i Bærum i Akershus. I 2024 var det omkring 85 andelsgårder i Norge, spredt over hele landet, men flest på Østlandet.

På norske andelslandbruk produseres det blant annet grønnsaker, rotvekster, urter, bær, korn, kjøtt og egg. En god del av de norske andelslandbrukene drives etter økologiske prinsipper.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg