Andelslandbruk er organisert samarbeid mellom en sammenslutning av forbrukere og gårdbruker. Forbrukerne bidrar med deltakeravgift og arbeidskraft og får del i gårdens produksjon gjennom sesongen. Gårdbrukeren får dekket budsjetterte kostnader, anstendig betaling og er sikret avsetning av produksjonen, samt redusert risiko (mot variasjoner i avling og varierende produktpris).

Samarbeidet mellom forbrukere og gårdbruker forutsetter full åpenhet om lønnsomhet, kostnader og risiko til produksjonen(e). Det må også være enighet om hva som skal produseres og mengder det tas sikte på.

Gårdbrukeren stiller jord, maskiner og kunnskap til disposisjon, forbrukerne finansierer og deltar med dugnadsarbeidskraft. Andelshaverne får ta del i matproduksjonen, og matvarene kommer direkte fra jorda, utenom vanlige distribusjonskanaler. Utover selve matproduksjonen oppnås tilknytning til jorda og sosialt samvær.

Andelslandbruk ble etablert i Japan på slutten av 1960-årene. I Europa var Sveits først ute, i 1978. I Norge ble andelslandbruk første gang etablert i 2006 på Øverland gård i Bærum i Akershus. I 2017 var det omkring 72 andelslandbruk i Norge, med fra 20 til over 400 andeler.  

På norske andelslandbruk produseres det blant annet grønnsaker, rotvekster, urter, bær, korn, kjøtt og egg. De fleste norske andelslandbruk drives etter økologiske prinsipper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.