Anamnese er etter Platons oppfatning menneskets erindring om sin før-kroppslige tilværelse. For Platon er erkjennelse en gjenerindring av de ideene sjelen har hatt omgang med i sin tidligere tilværelse. Å lære noe er ifølge denne teorien dypest sett å huske noe sjelen har sett tidligere. I Platons dialog Menon lar han Sokrates introdusere teorien (81c-e) før den skal bidra til å forklare at en slave Sokrates snakker med, er i stand til å innse matematiske sammenhenger selv om Sokrates bare stiller spørsmål og ikke gir noen svar til slaven. Slik utgjør anamnese også et mulig svar på Menonos paradoks.
I retorikken er anamnese en brå overgang til noe man tilsynelatende hadde glemt.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.