Anamnese er etter Platons oppfatning menneskets erindring om sin før-kroppslige tilværelse. For Platon er erkjennelse en gjenerindring av de ideene sjelen har hatt omgang med i sin tidligere tilværelse. Å lære noe er ifølge denne teorien dypest sett å huske noe sjelen har sett tidligere. I Platons dialog Menon lar han Sokrates introdusere teorien (81c-e) før den skal bidra til å forklare at en slave Sokrates snakker med, er i stand til å innse matematiske sammenhenger selv om Sokrates bare stiller spørsmål og ikke gir noen svar til slaven. Slik utgjør anamnese også et mulig svar på Menonos paradoks.
Faktaboks
- Uttale
- anamnˈese
- Etymologi
- av gresk anamnesis, ‘hukommelse’
I retorikken er anamnese en brå overgang til noe man tilsynelatende hadde glemt.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.