Analytisk a priori, henviser til påstander eller sannheter som både er analytiske og a priori tilgjengelig. Analytiske påstander er begrepssannheter der man kun tilskriver noe til et objekt som allerede lå i begrepet om det. For eksempel ligger det allerede i begrepet ungkar at man er ugift. Derfor er påstanden "Alle ungkarer er ugifte" en analytisk påstand. A priori påstander er derimot påstander man kan avdekke sannheten av uten å måtte lene seg på erfaring. Påstander som er både analytiske og a priori er følgelig påstander om begrepsmessige forhold som man altså ikke trenger å lene seg til erfaring for å avdekke sannheten av.  Siden det virker absurd å si at man må ty til erfaring for å avgjøre sannheten av slike analytiske påstander, hevder de fleste at alle analytiske påstaner også må være a priori og følgelig at analytisk a posterio påstander er en umulighet. Det er derimot et kontroversielt spørsmål hvorvidt enhver a priori også må være analytisk. Ifølge den skotske filosofen David Hume og empirister etter han, så er dette tilfelle og enhver a priori fornuftssannhet er følgelig reduserfart til en analytisk - og derav også triviell - begrepssanhet. Den tyske filosofen Immanuell Kant argumenterte derimot for at det gis visse a priori sannheter som er syntetisk a priori snarere enn analytiske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.