Analytisk a priori, henviser til påstander eller sannheter som både er analytiske og a priori tilgjengelig. Analytiske påstander er begrepssannheter der man kun tilskriver noe til et objekt som allerede lå i begrepet om det. For eksempel ligger det allerede i begrepet ungkar at man er ugift. Derfor er påstanden "Alle ungkarer er ugifte" en analytisk påstand. A priori påstander er derimot påstander man kan avdekke sannheten av uten å måtte lene seg på erfaring. Påstander som er både analytiske og a priori er følgelig påstander om begrepsmessige forhold som man altså ikke trenger å lene seg til erfaring for å avdekke sannheten av.  Siden det virker absurd å si at man må ty til erfaring for å avgjøre sannheten av slike analytiske påstander, hevder de fleste at alle analytiske påstaner også må være a priori og følgelig at analytisk a posterio påstander er en umulighet. Det er derimot et kontroversielt spørsmål hvorvidt enhver a priori også må være analytisk. Ifølge den skotske filosofen David Hume og empirister etter han, så er dette tilfelle og enhver a priori fornuftssannhet er følgelig reduserfart til en analytisk - og derav også triviell - begrepssanhet. Den tyske filosofen Immanuell Kant argumenterte derimot for at det gis visse a priori sannheter som er syntetisk a priori snarere enn analytiske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.