a priori

En trenger for eksempel ikke å konsultere erfaring for å slå fast at en ungkar må være ugift, eller at 5 + 7 = 12. Disse påstandene er derfor a priori. Derimot må en ha erfaringer, det være seg ens egne eller andres, for å slå fast hvorvidt det er snø på toppen av Tromsdalstinden, eller at røyking fører til lungekreft.

Typiske eksempler på a priori påstander eller kunnskap er matematiske sannheter, logiske prinsipper eller definisjonssannheter.

En sier derfor gjerne at dette er en epistemologisk måte å kategorisere ulike påstander eller kunnskap på, fordi de blir gruppert etter hva som må til for få kunnskap om dem.

Analytisk a priori brukes om påstander eller sannheter som både er analytiske og a priori tilgjengelig. Analytiske påstander er begrepssannheter der man kun tilskriver noe til et objekt som allerede lå i begrepet om det. For eksempel ligger det allerede i begrepet ungkar at man er ugift. Derfor er påstanden «Alle ungkarer er ugifte» en analytisk påstand.

Påstander som er både analytiske og a priori,er følgelig påstander om begrepsmessige forhold som man altså ikke trenger å lene seg til erfaring for å avdekke sannheten av. Siden det virker absurd å si at man må ty til erfaring for å avgjøre sannheten av slike analytiske påstander, hevder de fleste at alle slike påstander også må være a priori og følgelig at analytiske a posteriori påstander er en umulighet.

Det er derimot et kontroversielt spørsmål hvorvidt enhver a priori også må være analytisk. Ifølge den skotske filosofen David Hume (1711–1776) og empirister etter han så er dette tilfelle, og enhver a priori fornuftssannhet er følgelig reduserbart til en analytisk – og derav også triviell – begrepssannhet. Den tyske filosofen Immanuel Kant (1724–1804) argumenterte derimot for at det gis visse a priori sannheter som er syntetiske a priori snarere enn analytiske.

Syntetiske a priori er sannheter som er tilgjengelige uavhengig av erfaring, men som likevel sier noe substansielt om verden fordi de er syntetiske snarere enn analytiske.

At 7 + 5 = 12, mente Kant er en syntetisk a priori fordi du kan forstå svaret uten å finne noe å telle, men 12 ligger likevel ikke i begrepet 7 + 5. Der ligger det bare at vi skal legge sammen 7 og 5, ikke hva svaret blir.

• a posteriori
• teorier om kunnskap
• David Hume
• Immanuel Kant