Analogibegrepet inntar en sentral plass i middelalderens filosofi. Man skiller vanligvis mellom to hovedtyper, analogi gjennom proporsjon og analogi basert på attribusjon. Analogi gjennom proporsjon er basert på en likhet mellom to proporsjoner, f.eks. mellom Guds kvaliteter (godhet) og Guds natur (uendelighet) på den ene siden, og skapningens godhet og natur (endelighet) på den andre.

Analogier mellom Gud og menneske basert på attribusjon forutsetter et kausalt forhold mellom skaperen og det skapte. Å tilskrive det skapte godhet er således en analogi, fordi det bare er Gud som fullt ut er god. Se analogia entis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.