Netthinneløsning er en øyesykdom hvor netthinnen løsner helt eller delvis. Dette gjør at pasienten opplever en tett skygge i deler av eller i hele synsfeltet.

Faktaboks

Også kjent som

amotio retinae, ablatio retinae, netthinneavløsning

Netthinneløsning er en akuttilstand som må opereres, helst før netthinneløsningen omfatter netthinnens skarpsynsområde (den gule flekken) slik at pasienten kan beholde et normalt skarpsyn.

Netthinneløsning er som regel ensidig. Tilstanden er vanligst hos eldre, men kan også sees hos ungdom, sjeldnere hos barn. Nærsynte mennesker er vesentlig mer utsatt enn andre.

Netthinneløsning

Til venstre er en illustrasjon av et friskt øye med en intakt netthinne. Til høyre er det fremstilt en netthinneløsning med rift i netthinnen. Væske kan da trenge inn gjennom riften i netthinnen.

Netthinneløsning
Av /Shutterstock.

Årsaker

Netthinneløsning

Snitt gjennom et øyeeple. Til høyre ses linsen, regnbuehinnen og hornhinnen. Helt til venstre går synsnerven (gul) sammen med blodårer. Synsnerven går over i netthinnen som fyller innsiden av øyeeplet. Øverst er det en rift i netthinnen og denne har også løsnet fra det rosa laget under som er årehinnen (chorioidea).

Netthinneløsning
Av /Shutterstock.

Aldersrelaterte forandringer

Med alderen vil det opprinnelig geléaktige glasslegemet bli mer tyntflytende. Dette skjer først i den sentrale delen av glasslegemet som omdannes til en glassvæske. Når denne sentrale «sjøen» på et tidspunkt bryter gjennom bakre deler av glasslegemet, faller glasslegemet sammen og trekker i netthinnen der den er festet. Dette gjelder spesielt rundt synsnervehodet (papillen) og i helt perifere deler av netthinnen.

Draget på den perifere delen av netthinnen kan føre til at det oppstår en rift i denne og/eller en blødning i glassvæsken. Den nå tyntflytende glassvæsken vil da kunne trenge gjennom en slik rift eller hull og splitte netthinnen i to lag: Netthinnens sensoriske lag løsner i mindre eller større grad fra det underliggende pigmentlaget. Denne glassvæskeløsningen skjer hos de fleste eldre mennesker, men ofte uten at det merkes og som regel uten at det oppstår komplikasjoner. Noen ganger kan den utløses av slag mot øyet eller hodet.

Nærsynthet

Nærsynte er vesentlig mer utsatt for å få netthinneløsning enn andre, av to grunner: For det første skjer endringen av glasslegemet mye tidligere enn hos ikke-nærsynte. Den andre grunnen er at de oftere har svake områder perifert i netthinnen der hull eller rifter lettere oppstår. Denne siste årsaken skyldes at nærsynte har lengre øyne (det er vanligvis derfor de er nærsynte) hvor øyet på et vis har «strukket seg» under oppveksten.

Andre årsaker

Mer sjelden er netthinneløsning knyttet til betennelsestilstander i øyet og svulster i øyets indre. Netthinneløsning kan også være en følgesykdom til diabetes og skyldes da trekk fra nydannede bindevevstråder mellom glasslegemet og netthinnen.

Hos barn og ungdom

Netthinneløsning hos barn og ungdom skyldes som oftest skade eller utviklingsforstyrrelse av netthinnen eller glassvæsken.

Symptomer

Når glassvæsken begynner å trekke i netthinnen, stimulerer den sansecellene i netthinnen disse stedene. Dette kan av pasienten oppleves som lysglimt.

Når glassvæsken faller sammen, oppstår det fortetninger i den. Disse oppleves av pasienten som bevegelige flekker som ofte beskrives som «streker», «fluer» eller «rumpetroll» i synsfeltet. Ved undersøkelse kan det løsnede glasslegemefestet rundt synsnervehodet hos noen sees som en slags ringformet fortetning (Weiss-ring), ganske sentralt i synsfeltet.

Når netthinnen begynner å løsne, vil pasienten oppleve dette som en økende skygge i synsfeltet for det rammede øyet. Dette kan oppleves som om en rullegardin som trekkes opp nedenfra, hvis netthinneløsningen oppstår oppad i øyet.

Hvis netthinneløsningen følges av en blødning inn i glassvæsken, vil pasienten kunne oppleve plutselig og betydelig forverring av synet. Noen ganger blir synet så dårlig at pasienten kun kan skille mellom lys og mørke.

Diagnose

Netthinneløsning med rift
.

Tilstanden diagnostiseres ved hjelp av oftalmoskopi eller øyebunnsfotografering. Den avløste delen av netthinnen sees som et grålig, litt buklet og frembukende parti i kontrast til den normale netthinnen. Hvis øyet er fullt av blod, må netthinneløsningen påvises med ultralydundersøkelse.

Behandling av netthinnerift

Netthinnehull som er sikret med laserbehandling. Rundt hullet sees laserarrene. Nedenfor hullet, flytende i glassvæsken, sees «lokket», det vil si den løsnede netthinnebiten.

Hvis netthinneriften påvises før netthinneløsning har oppstått, kan man med laser lage et arr omkring riften. Denne metoden kalles fotokoagulasjon. Dette gjør at glassvæsken ikke kan passere denne barrieren og føre til netthinneløsning.

Behandling av netthinneløsning

Hvis netthinneløsning først har oppstått, må pasienten opereres for å hindre at hele netthinnen løsner med blindhet som følge. Det er hovedsakelig to metoder som brukes: cerclage eller vitrektomi.

Cerclage og/eller plombeoperasjon

Netthinneløsning.

Netthinneløsning. Øverst: Ubehandlet netthinneløsning oppstått på grunn av hull i netthinnen. Væsken fra glasslegemerommet har passert hullet og løsnet netthinnen. Nederst ses et snitt av øyet rett etter behandling. Plomben fører til at det igjen blir kontakt mellom den avløste netthinnen og resten av øyeveggen, slik at man kan oppnå varig feste etter at området er frysebehandlet. Den resterende væsken under netthinnen vil vanligvis suges opp i løpet av kort tid.

Av /KF-arkiv ※.

Ved cerclage og/eller plombeoperasjon opererer man øyet fra utsiden av øyeeplet. Med en frysepenn lager man en forbigående betennelse over området med riften eller riftene slik at disse «tettes» på samme måte som med laserbehandlingen beskrevet ovenfor.

For å få til dette må øyelegen få en god kontakt mellom dette partiet i netthinnen og øyeveggen. Øyelegen tapper derfor ut den væsken som er trengt inn mellom netthinnelagene, og presser øyeveggen inn på dette stedet utenfra. Det siste kan gjøres ved at man syr fast et stykke silikongummi (plombe) på utsiden av senehinnen (sclera) svarende til området for netthinnehullet og krenger den inn. Ofte syr man fast et elastisk silikonbånd (cerclage, uttales 'serkl'asj', av fransk 'stramming') rundt hele øyet og over plomben, og strammer det til.

Hvis man ikke klarer å identifisere netthinnehullene, vil man vanligvis kun bruke cerclage og ingen plombe. Den stramme cerclagen vil føre til at øyet blir litt lengre, og dermed noe mer nærsynt.

Vitrektomi

Vitrektomi
Snitt gjennom et øyeeple. Vitrektomi er en kirurgisk behandling hvor man stikker kirurgiske instrumenter gjennom bindehinnen (sclera) og inn i øyets indre. Den glassaktige væsken som er inni øyet suges ut og erstattes med en gass. Vitrektomi kan brukes i behandling av netthinneløsning.
Vitrektomi
Av /Shutterstock.

Ved vitrektomi opereres øyet «innenfra». Det etableres tre små operasjonssår i øyeveggen i området for den flate delen av strålelegemet (corpus ciliare). Gjennom disse fjernes glassvæsken med spesialinstrumenter. Det settes inn en gass som utvider seg og som skyver netthinnen på plass. Gassen vil i løpet av få uker forsvinne av seg selv og bli erstattet av kammervann, det vil si den samme væsken som fyller fremre del av øyet. I tillegg lasersikres riftene som beskrevet tidligere. Ulempen med denne teknikken er at de aller fleste vil få grå stær i løpet av få år.

Prognose

Jo tidligere en netthinneløsning blir operert, jo større sjanse er det for å få netthinnen på plass, og desto mindre synsfunksjon går tapt. Hvis netthinneløsningen har omfattet skarpsynsområdet, er sjansene mindre for å få tilbake fullt syn etter operasjonen.

I mer enn ni av ti tilfeller lykkes operasjonen på første forsøk, og i mer enn 95 prosent etter flere operasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg