Ammonitter, oldtidsfolk som holdt til i høylandet øst for elven Jordan i jernalderen (ca 1200–500 fvt.). Kildene til kunnskap om ammonittene er, foruten Den hebraiske bibelen, arkeologiske funn og epigrafiske tekster.

Selve betegnelsen ammonitter stammer fra oversettelser av den hebraiske bibelteksten, der de omtales som "Ammons sønner (barn)". Ifølge fortellingen i 1 Mosebok 19, 30–38 fikk Abrahams nevø (eller bror) Lot en sønn med hver av sine to døtre. Den ene sønnen ble stamfar til moabittene, den andre, Ben-Ammi, ble stamfar til ammonittene. I følge bibeltekstene lå ammonittene stadig i krig med israelittene og omtales i svært nedsettende vendinger.

Epigrafiske tekster viser at ammonittene oppfattet seg som et eget folk, underlagt sin egen konge og sin egen gud. En inskripsjon på en liten bronseflaske fra 600-tallet fvt., funnet Tell Siran i Jordans hovedstad Amman, bruker for eksempel formuleringen "Ammons barns konge", en betegnelse på folket vi også finner i den hebraiske teksten i Jeremia 27,3. Dette er også en parallell til "Israels barn (bene Israel)", som var israelittenes betegnelse på seg selv. Assyriske kilder nevner ammonittene på 700-tallet fvt. 

Amonittenes språk, som i mangel av et bedre ord kalles "ammonittisk" er vest–semittisk og nær beslektet med ugarittisk, hebraisk, moabittisk og fønikisk. Det er kjent gjennom flere lokale innskrifter.

Ammonittenes hovedgud var Milkom, som omtales som "amonittenes styggedom" i Den hebraiske bibelen (1. Kongebok, 11,5 og 11,33, samt 2. Kongebok 23,13). Hans kult ble ansett som forbudt for israelitter, men synes likevel å ha vært utbredt blant israelittene i tidlig tid, også blant de kongelige. Bibeltekstene nevner ingen ammonittisk gudinne, men i utgravningene er det funnet kvinnehoder som kan ha representert en kvinnelig guddom. 

På grunn av bibeltekstenes fordømmelser av ammonittene og deres religion, finnes det et stort antall senere og svært fantasifulle bilder og fremstillinger av guden Milkom. Disse har lite til felles med de gudebildene man finner i utgravningene.

Arkeologiske utgravninger har vist at ammonittenes hovedby Rabbath–Ammon, eller Rabbah, hadde bosetning allerede i paleolittisk tid og var en mektig bystat i mellombronsealderen (1700-tallet fvt.) Etter en forfallsperiode ble byen, som i hellenistisk tid het Rabbatamana, gjenoppbygd og utvidet på midten av 200-tallet fvt. Den fikk navnet Philadelphia (Filadelfia) og ble etter hvert innlemmet i Dekapolis. I dag ligger Jordans hovedstad Amman på ruinene av oldtidsbyen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.