ametystpyton

Ametystpyton, Morelia amethistina, reptilart i familien pytonslanger. I dag blir den oppfattet som et artskompleks som består av minst fire ulike arter. Den blir inntil 6 m lang og lever i mange ulike habitater i det australasiatiske området. Den regnes ikke som truet. Det er en kvelerslange som lever av pattedyr, fugler og øgler og er eggleggende.

Ametystpyton er Australias største slange og en av verdens seks største slanger både når det gjelder lengde og vekt. Individer lengre enn 5–6 meter er imidlertid sjeldne, men den kan trolig bli opptil 7–8 meter. De fleste som blir observert er vanligvis bare 2–4 meter lange. Normalvekt for hunnen er 15 kg og for den mye mindre hannen 5 kg. De dokumentert tyngste individer har vært rundt 30 kg. Den har fått navnet sitt fra et ametyst-lilla fargeskjær på skjellene.

Den kan utnytte en lang rekke habitater, som for eksempel tørr skog, buskmark, savanner, sumper, regnskog, samt landskap påvirket av mennesket (plantasjer, hager og bystrøk). Man treffer den ofte på elvebredder, ved bygninger eller på veger. Voksne lever hovedsakelig på bakken, mens yngre individer tilbringer mye tid klatrende.

Arten er vidt utbredt på Ny-Guinea  opp til 1600 meter over havet, (både på hovedøya og på mindre omgivende øyer), Bismarck-arkipelet, samt Australia (Queensland og øyer i Torres-stredet).

Bestanden synes å være stabil, og arten anses ikke å være truet. Det foregår et visst salg av hobbydyr fra Vest Papua til Nord-Amerika, Europa og Øst-Asia. Lokalbefolkningen i Vest-Papua jakter arten for kjøttets skyld. Dessuten blir den ofte drept som skadedyr av kyllingprodusenter.

Arten er nattaktiv kvelerslange som gjerne ligger i bakhold og venter på byttet. De viktigste byttedyr er pattedyr, som gnagere, pungdyr  og ville griser, pluss fugler og øgler. Den er ikke giftig.

Om vinteren samler slangene seg i åpne, solrike områder, gjerne i dalsider, hvor paringen foregår. Hunnen legger 5–21 egg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.