Altruisme (uselviskhet) er  det motsatte (antonym) av egoisme (selvsentrering). Biologisk altruisme er en atferd hvor et individ ofrer seg selv og minsker sin egen overlevelses- og reproduksjons-mulighet, men som øker tilsvarende mulighet hos andre  individer av arten. Men hva er evolusjonsmekanismen for utvikling av altruisme ? Den nederlandske atferdsbiologen Nikolaas Tinbergen (1907-1988), som fikk nobelprisen i fysiologi og medisin i 1973, sammen med Karl von Frisch og Konrad Lorenz for oppdagelsen av sosial atferd, foreslo at altruistisk atferd vil favorisere arten. Evolusjonsbiologen John Maynard Smith kunne ikke se at dette var noen god forklaring siden naturlig seleksjon skjer på individnivå, og ifølge darwinismen vil egoisme bli favorisert og selektert, men ikke altruistisk selvoppofrelse for fellesskapet.

 GRUPPESELEKSJON

På begynnelsen av 1990-tallet ble det stor interesse for teorien om gruppeseleksjon, at seleksjonen virker på en gruppe individer, ikke bare på enkeltindividene. De amerikanske evolusjonsbiologene David Sloan Wilson og Elliot Sober skrev i 1998 boka Unto others, the evolution and psychology of unselfish behavior, og biologen E.O. Wilson tok opp fenomenet gruppeseleksjon hos maur. Wilson og Sobers gruppeseleksjonsteori er en flernivå-seleksjon på nivåene gener, celler, organisme og gruppe, en form for matrjoskadukke, og det er konkurranse mellom forskjellige evolusjonære stabile strategier. Evolusjonsbiologen George C Williams (1926-2010) og Richard Dawkins, som representanter for en gen-sentrert evolusjon,  har vært sterke kritikere til gruppeseleksjon som evolusjonsmekanisme. 

 SPILLTEORI

Med evolusjonær spillteori kunne John Maynard Smith og George R Price forklare altruistisk atferd med strategier for samarbeid versus strategier for konkurranse. Innen spillteori behøver ikke deltakerne opptre rasjonelt og fornuftig, det viktige er å ha en strategi. Man kan si at evolusjonen tester forskjellige strategier for overlevelse og reproduksjon. Det er utviklet evolusjonære algoritmer som etterligner den darwinistiske evolusjonsprosessen som kobler konkurranse, samarbeid (altruisme), naturlig seleksjon og arv.

 SLEKTSSKAPSSELEKSJON

Altruisme hos haplodiploide insekter som honningbier, hvor arbeidsbiene er sterile hunner som ofrer seg for gruppens og flokkens overlevelse kan forklares ved  slektsskapsseleksjon. Slektsskapsseleksjon baserer seg på at det er en mekanisme som gjør det mulig å gjenkjenne de man er i slekt med. Slektskapsseleksjon gir endring i genfrekvens. Individer som gir varselrop og signaliserer om fare som truer flokken gir seg selv til kjenne og blir kan lettere bli utsatt for predatoren, kan betraktes som altruistisk atferd. Et Hamilton-samarbeid hjelper individer som deler alleler. Grønnskjegg-effekt kan forklare altruistisk atferd mellom individer som ikke er i slekt.

 HAMILTONS REGEL

Evolusjonsbiologen William Hamilton laget en regel for altruistisk atferd som sier at hvis rB > C så vil altruisme bli favorisert ved naturlig utvalg. B er fordelen for mottaker av tjenesten ved å få mer avkom, C er kostnaden for altruisten, donoren av den altruistiske atferden, ved å utsette seg for fare, og r er en koeffisient for slektskap mellom donor og mottaker av den altruistiske atferden. Søsken har r = 0.5, r = 0.25 i slektskap tilsvarende tante og onkel hos mennesker, eller nøvø og niese og  r = 0.125 i slektskap tilsvarende kusine og fetter. I beskrivelse av atferd hos dyr bruker vi ord som er anvendt i andre sammenhenger i menneske atferd og prosesser, men vi skal være forsiktige med ordbruken slik at de ikke tilegner dyr alle de menneskelige egenskaper.

 ALTRUISME HOS MENNESKER

Mennesket har en usedvanlig kompleks atferd. I menneskesamfunnet er det mange koblinger mellom individer som ikke er i slekt. Mennesker kan stå i takknemlighetsgjeld til hverandre, gir gaver til hverandre, man hjelper en annen og en annen gang er det vice versa med en gjenytelse. Begge tjener på dette, og kan inngå i en samfunnskontrakt. Resiprok altruisme mellom individer uten slektsskap kan også tolkes som egoisme. En forutsetning er at det går an å kjenne igjen individer, og de fleste mennesker er spesielt dyktige til å gjenkjenne ansikter.  Omsorg for andre uten kostnader for den som yter den kalles generøsitet. Foreldre kan ofre sitt eget velbefinnende og hjelpe avkommet og øke avkommets muligheter for å nå reproduktiv alder. Ved altruistisk hjelp til slektninger kan det øke mulighetene for å få overført gener til neste generasjon.Konflikt mellom foreldre og avkom må kunne løses ved at foreldre skiller mellom ekte og falske behov. Det er en konflikt om ressurser og foreldreoppmerksomhet, og  det er en forelder-avkom konflikt under graviditet  Fosteret er en trofoblast som overtar styringen av morens kropp. Det er i fosterets interesse, og forsåvidt hannens, at fosteret blir størst mulig uten at det blir problemer ut fødselskanalen, men det er i morens interesse at fosteret ikke tømmer henne for ressurser som vanskeliggjør ny graviditet. Som hos dyr kan eldre individer delta i beskyttelse og opplæring av avkom. En hypotese ("bestemorhypotesen") går ut på at økt levealder hos kvinner sammenlignet med menn tilskrives oppgaven eldre kvinner har med å overføre kunnskap og delta i oppfostringen av barn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.