Allergi. Prikktest kan brukes for å påvise en allergi. Hudens reaksjon på histamin sammenlignes med dens reaksjon på det mistenkte stoffet. Til venstre ser vi reaksjonen på histamin, i midten en svakt positiv reaksjon på et allergen, og til høyre en sterkt positiv reaksjon. En positiv reaksjon betyr at pasienten er allergisk mot det injiserte stoffet.

KF-bok. begrenset

Allergi, overfølsomhetsreaksjon som følge av at kroppens immunsystem reagerer «overdrevent» på stoffer (allergener) som vanligvis ikke er sykdomsfremkallende. Den klassiske allergiske reaksjonen skyldes at et allergen, f.eks. fra bjørkepollen, reagerer med antistoffer av type IgE, som i utgangspunktet er en naturlig del av kroppens forsvarssystem. IgE har evnen til å feste seg på overflaten av mastceller og basofile granulocytter, som finnes i bl.a. hud, neseslimhinner og bronkialslimhinner. Når IgE-antistoffet på overflaten av disse celletypene kjenner igjen et allergen, vil det frigjøres betennelsesfremmende stoffer (bl.a. histamin) fra cellene. Dette kan den allergiske personen registrere som f.eks. tetthet i nesen pga. hevelse i neseslimhinnen, renning fra nesen pga. økt sekretproduksjon, samt kløe og nysing. Evnen til å produsere store mengder IgE antistoff er delvis genetisk betinget, men denne arvelige disposisjonen vil påvirkes av en rekke faktorer helt fra fosterlivet, gjennom oppvekstårene og inn i voksen alder. Slike faktorer kan være en allergibeskyttende effekt av amming, graden av kontakt med ulike allergener og infeksjoner. Kontaktallergier, som oftest gir symptomer i form av eksem, er i mindre grad arvelig betinget. Denne formen for allergi skyldes ikke at IgE-forsvaret «skyter over mål», men at spesielle lymfocytter, T-celler, har blitt sensibilisert og reagerer med å starte en betennelsesreaksjon når de kjenner igjen det aktuelle allergenet. Kontaktallergier kan ramme alle som utsetter seg for allergifremkallende stoffer som nikkel og krom.

Anslagsvis 10 % av voksne og i overkant av 20 % av barna lider av allergi. Tallene vil være høyere dersom mer og mindre uttalte grader av kontakteksemer medregnes. En stor del av IgE-allergiene skyldes allergener som finnes i luften og som vi dermed inhalerer. Disse inhalasjonsallergenene gir symptomer fra nese (nesetetthet, rennenede nese, nysing) og bronkier (hoste, astma), men kan også gi allergiske symptomer fra øynene med rødhet og kløe. Eksempler på slike allergenkilder er husstøvmidd, dyrehår, pollen fra trær (særlig or, hassel og bjørk), gress og burot, samt muggsopper. Tidspunktet for når symptomene opptrer kan gi en pekepinn om hvilke allergener som er aktuelle. Husstøvmidd-, dyrehårs- og muggsoppallergier kan gi symptomer hele året, mens pollenallergiene er sesongbetonte med trepollenallergi om våren, gresspollenallergi om sommeren og burotallergi på sensommeren/høsten, noe avhengig av hvor i landet man befinner seg.

Husstøv. De viktigste allergenene i husstøv kommer fra de små husstøvmiddene i form av middavføring og rester av døde midd. Midden lever av flass fra huden til mennesker og dyr, og trives best der det er varmt og fuktig. Sengen er derfor et yndet oppholdssted for midd. I tillegg trives midden alle steder der det samles støv.

Dyrehår. Husstøv inneholder også allergener fra husdyr som måtte finnes i en bolig. Personer med dyrehårsallergi kan reagere på proteiner i flass, pels og spytt fra dyrene. Allergi mot katt og hund er utbredt, men allergi mot andre pelskledde kjæledyr øker i omfang etterhvert som slik husdyrhold tiltar. Ved anskaffelse av husdyr, er det relativt stor risiko for at allergikere utvikler dyrehårsallergi, selv om de i utgangspunktet ikke er dyrehårsallergikere.

Muggsopp. Muggsopp finnes i naturen, og på sensommeren og høsten kan innholdet av muggsoppsporer i luften bli så høyt at muggsoppallergikerne får symptomer. Innendørs kan konsentrasjonen av muggsoppsporer bli høy ved fuktskader i boligen, ved bruk av luftfukter og i dårlig rengjorte ventilasjonsanlegg.

Pollen. Pollen fra planter med vindbestøvning forårsaker ofte pollenallergi. Pollen fra raklene på or, hassel og bjørk, ulike gressorter og burot er typiske eksempler. Pollen fra or, hassel og bjørk kryssreagerer ofte, dvs. at en bjørkepollenallergiker også vil kunne reagere allergisk på pollen fra or og hassel. På samme måte finner man hos trepollenallergikere ofte kryssallergi overfor nøtter, mandler og steinfrukt. Gresspollenallergikere kan ha kryssallergi overfor korn, og burotpollenallergikere overfor blant annet løk, selleri, purre og paprika.

Matvarer. Allergi mot matvarer kan gi symptomer fra ulike deler av fordøyelsessystemet, fra huden, fra luftveiene eller i alvorlige tilfeller, i form av blodtrykksfall og besvimelse. Slike matvarereaksjoner skyldes IgE-allergi. Allergiske symptomer fra fordøyelseskanalen kan være vanskelige å skille fra andre mage-tarmlidelser, og overfølsomhetsreaksjoner som ikke er immunologisk betinget er vanligere enn de allergiske. Skalldyr, nøtter, erter, fisk og egg er sterkt allergifremkallende matsorter, mens andre matsorter som ris, mais, ulike typer kjøtt og kokte poteter sjelden gir opphav til allergi.

Veps- og bigift. Stikk av veps eller bi kan også fremkalle allergiske reaksjoner, enten lokale reaksjoner med hevelse og rødhet i huden, eller alvorlige reaksjoner med astmasymptomer, blodtrykksfall og besvimelse (anafylaktisk sjokk). Personer som har fått alvorlige reaksjoner etter insektstikk, utstyres med adrenalinsprøyte som de kan sette på seg selv, eventuelt startes «vaksinering» mot den aktuelle insektsgiften (hyposensibilisering).

Kontaktallergi beskrives nærmere under eksem.

Pasientens opplysninger er av stor betydning for å stille en allergidiagnose. I tillegg benytter man hudtester som prikktest, intrakutantest og lappetest der man appliserer de mistenkte allergenene i eller på huden. Dersom man er allergisk mot et aktuelt allergen, oppstår det en lokal betennelsesreaksjon med rødhet og hevelse i huden. Allergier kan også diagnostiseres ved at man påviser spesifikke IgE-antistoffer i en blodprøve fra pasienten.

Den beste form for behandling av allergiske lidelser er å redusere allergenmengden så mye som mulig. Dette lar seg lett gjennomføre for en skalldyrallergiker, men er vanskelig for en pollenallergiker. Det finnes flere medikamenter som demper symptomene på allergi. Antihistaminene blokkerer virkningen av det betennelsesfremmende stoffet histamin. Kortisonpreparater har også en meget god effekt ved allergiske lidelser og kan enten brukes lokalt, som nesespray eller inhalasjonsmedisin, eller tas i tablett- eller sprøyteform. Allergivaksinering (hyposensibilisering) mot et spesifikt allergen benyttes også i enkelte tilfeller, særlig ved insektsallergi.

Uttrykket ble introdusert av østerrikeren Clemens von Pirquet (1874–1929) og opprinnelig brukt som betegnelse på de forsvarsreaksjoner (immunitetsreaksjoner) som inntreffer når organismen kommer i kontakt med kroppsfremmede stoffer ved infeksjonssmitte, vaksinasjon m.m. Nå brukes uttrykket bare om overømfintlighetsreaksjoner; i folkelig tale om all slags overømfintlighet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.