Alleler er alternative utgaver av ett og samme gen.

Faktaboks

Uttale
allˈeler
Også kjent som

allele gener

Nye alleler oppstår ved mutasjoner.

Forskjellige alleler kan kode for ulike varianter av den samme fenotypiske egenskapen.

For eksempel har genet for blodtype hos mennesker tre forskjellige alleler: A, B og 0. Hvilke varianter et menneske har av disse allelene avgjør personens blodtype.

Hvis alle individene i en populasjon har det samme allelet for et gen, sier vi at det ikke eksisterer genetisk variasjon for dette genet i populasjonen. Allelet sies da å være fiksert i populasjonen.

To alleler per gen

Mange arter – inkludert oss mennesker – har to sett med kromosomer i cellene sine. Det ene settet har vi nedarvet fra far, det andre fra mor. Arter med to sett kromosomer kalles diploide arter.

Siden diploide organismer har to sett kromosomer, har de også to varianter (det vil si alleler) av hvert gen. Det ene allelet har vi fått fra mor, det andre fra far.

Posisjonen til et gitt gen på et kromosom kalles lokus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg